Ellen i fri dressur

Onsdag møtte jeg på banen i rett tid og følte meg kjempeeffektiv da jeg strenet raskt ut i skogen for å legge opp spor. La opp spor til Fibi, Dingsen og Zorro. Frem og tilbake i skogen, merket, la igjen pinner i sporene til Fibi og Zorro og godbiter i sporet til Dingsen. Flink ja!

Mens sporene lå og godgjorde seg testet Elisabeth og jeg om Kiska kunne tenke seg et bittelite spor. Jeg introduserte henne først for biteskinnet, noe hun likte veldig godt, selv om hun helst ville holde i håndtaket hun også. Etterpå fikk hun leke med det morsomme håndtaket med skinn på i skogkanten før Elisabeth forsvant med  det.  Jeg var spent på hvor mye Kiska ville skjønne av dette, men hun virket ganske interessert med en gang. Straks Elisabeth kom tilbake begynte vi å gå sporet. Jeg synes Kiska gikk kjempebra, hun trakk bestemt i båndet hele tiden og et par ganger hun så vidt var av sporet, pistret hun før hun fant det igjen. Jippi! Hun fant håndtakskinnet og alt var bare fryd og gammen. Jeg ville jo gjerne gå ett spor til med en gang, men fikk ikke lov til det for Elisabeth. og det hadde hun nok helt rett i, men det var jo så artig!

Oj, der stikker Elisabeth av med håndtaket med skinn på…. hmmm, det må jeg hente

Så var det klart for å gå Fibis spor, og nå hadde også Bente kommet siden jeg sms’et at jeg hadde laget et spor til Dingsen. Fibi ble satt på og gikk så flott som bare det, de blå merkebåndene ble passert i tur og orden, en pinne ble plukket og feiret. Så kom vi til et bånd jeg mente var en vinkel, men ingen andre merkebånd var å se (sikkert falt ned, håper jeg nesten..) Fibi ville ikke gå vinkelen, men strenet rett frem og etter et forsøk på å få henne til å ta vinkelen fik hun gå der hun selv mente det var riktig. Plutselig dukket det opp et nytt merkebånd og da kunne en jo tro at hun var på sporet. Det var hun, men det var Dingsens spor hun var kommet i, for hun begynte nemlig å kose seg med godbiter underveis. Her hadde nok sporleggeren rotet ganske grundig tror jeg. Jaja, det ble nå heldigvis en lykkelig slutt for Fibi som til sin store glede fant en skål med godbiter i enden.  Dingsen fikk ikke spor i dag hun da, sien det sporet ble gått. og Bente  takket nei til å få et nytt ett siden Dina var med i bilen og iferd med å bli  mer og mer “ape”  (iflg. Bente) pga av heftig aktivitet på skytebanen. Ikke lett å være skuddberørt og være med på Nidarosbanen nei.

Fibi har funnet en pinne.

Jeg avsluttet med å gå Zorros spor. Han har blitt kjempeflink i det siste og mye mer motivert. Bra var det, for også her hadde  sporleggeren rotet. Dvs ikke rotet da jeg la sporet, men rotet mens jeg gikk i enden av lina.  Heldigvis valgte jeg å stole på Zorro og han brakte oss trygt frem til eggepipeleken. Det er så herlig når ting går bra!

Hodestudie av kisse, tatt av Silje

Kiska vile leke med Biko og Sofus ville leke med Kiska…

(Siljes bilde)

I dag fikk Kiska være med på agilitybanen for første gang. Hun var litt trøtt siden hun hadde brukt kreftene sine hjemme til herjing der, så det ble mest å  ligge i gresset å sløve med likesinnede.

Kiska og Roger ser på at andre er aktive.

Det er viktig å strekke helt ut innimellom sånn at en er sikker på at en blir lang nok.

Som sagt… å ligge i gresset med likesinnede…..

Vi avsluttet seansen med en vandring langs elva, det var skikkelig fjære og vi gikk ut på tangen der det var store flater med myk sand. Dette giret opp hundene skikkelig og det ble mye løping og lek. Vi menneskene var mest opptatt av å følge etter alle de merkelige pilene vi så i sanda, men de førte ikke til noe spesielt.

Og ja, glemte å skrive det, men i dag har det faktisk vært sol og ok temepraturer! Tenk det!

Det er meg, det.

Innser at i samkvem med hundene mine er jeg for tiden tildelt rollen som tilrettelegger med mat og godbiter, mens flokken består av Kiska og Zorro…  de to er så opptatt av hverandre og henger sammen som erter-ris. Der Zorro er, er Kiska. Hvor jeg er, er det ingen som bryr seg om… Hun er som en liten, svart skygge etter sin store helt, henger i han, på han, rundt han. Hun hilser først og mer intenst på han. Han storkoser seg, legger seg gjerne ned og er med på leken. Av og til når hun sover går han bort og sjekker om det virkelig ikke går an å vekke henne for mer lek. Når vi går på tur står han og venter på henne om hun henger bak. “Hun kommer etter hvis vi går” sier jeg  til Zorro da, men han nøler..

Riktignok hadde jeg regnet med god hjelp fra Zorro i denne valpesaken, at han skulle være den som ga henne masse trygghet siden han ikke er redd for noen ting, men at han skulle bli en så stor helt?    I går f.eks møtte vi på en veldig mistenkelig trillebår som lå veltet på stien, den var ikke der dagen før. Kiska bustet litt og stirret på trillebåre og vurderte om den spiste valper,  Zorro strenet bort til den, tisset på den og sa “ufarlig dennne også” – akkurat dette er veldig kjekt da. Hun var ikke redd for trillebåra etterpå.

Mulig Kiska tror at Zorro er flokkens leder hos oss, han eeeeh har jo ganske høy status blant oss menneskene også. Han er jo en totalt ukomplisert hund og jeg trenger så si aldri si fra til han om noe som helst.Han vet jo at jeg er sjefen, men vi trenger ikke snakke om det så ofte.   (jada, jeg VET at jeg er fryktelig svak for barte-gutten, men han er spesiell, og jeg ER sjefen)

Jaja, dette er nok ikke noe stort problem, det vil ordne seg når treninga blir mer jevn utover sommeren. Jeg blir nok mer interessant etterhvert. Og jada, skal passe på å miljøtrene Kiska masse uten Zorro som back-up.

Etter litt over 14 dager har jeg merket meg noen småting med Kiska som jeg håper vil gjelde som voksen også.

• Hun bjeffer ikke (bare noen ganger når hun har det fryktelig artig i lek med Zorro). Om hun er på verandaen og ser og hører folk, dyr, sykler, skateboard, mm like utenfor så kommer det ikke en lyd fra henne. Det er deilig, håper det varer.
• Hun kan skvette for ting, særlig lyder, men hun blir veldig fort ferdig med det.
• Hun kan virkelig å slappe av. På stevnet sist helg parkerte jeg bilen med bakdøra åpen mot stedet der alle folk satt hele dagen, med utsikt til matservering og andre hunder. Kiska sov som en stein. Deilig å ha av-knapp.
• Hun er vennlig mot folk, men må ikke intenst bort å hilse på alle sammen, det liker jeg. Garbo hilste også veldig rolig på oss da vi kom, kjekt å ikke bli revet ned av 25 elleville kilo, så den egenskapen er det kjekt om Kiska også beholder.
• Kiska virker lettlært og skjønner ting etter få repetisjoner. F.eks har jeg lært henne å vente med å spise til jeg sier værsågod. Av og til glemmer jeg at vi har denne øvelsen, men hun sitter og venter så pent uansett.

Vi får vel se etterhvert hva det blir til og hva jeg må inn og justere for etterhvert. Mål 1 er å bli med i flokken

Denne helga har gått fort, mye av tida har vært brukt på Nidarosbanen pga runderingsstevne og siden jeg er komite-medlem… Har ikke vært med å arrangere stevne før jeg og følte kaoset i det jeg både skulle ha kjøkkentjeneste, være ringsekretær og feltansvarlig…. vel, blir vel flinkere etterhvert.

Jeg synes det ble vel mye burligging i bilen på hundene denne helga, men har kompensert med skogsturer. Dvs Kiska fikk ikke være med i dag da Rune, Rambo, Elisabeth og Fibi gikk Baklia-rundt Kobberdammen-tilbake på andre siden. Det ville blitt  for langt for babyen, så hun var hjemme til Trine. Hun fikk være med i Estenstadmarka i går og jeg tok henne ut av buret flere ganger i dag og sosialiserte henne, så helt håpløst har det ikke vært.

Må også nevne været, selvsagt, dette temaet er en vinner denne “sommeren”. På lørdag var jeg på Nidarosbanen hele dagen  iført fullt ull-undertøy og fleecegenser. Det var iskaldt og tidvis regnet/plasket det ned. I dag kastet jeg longsen i 2-tida… det var sol nesten hele dagen, men det var ingen varme i vinden og ingen grunn til å kaste hel-sport-jakka. Jaja… snart er vi ferdig med juni og enda har vi ikke hatt noe som har lignet  på sommer.

Dagens bilder:

Kiska fant en venn på banen i dag, han er jakt-golden og like gammel.

Ender og kongler i vannet…. interessant

Rambo sliter litt med Fibi og trives i fanget

Noen som har trøbbel med å forstå at jeg er veldig, veldig svak for den gutten her? Tror ikke det finnes søtere hund noe sted. <3

Våte barter etter kongleplukking i vannet

I herlig lek med Fibi

Aaah, noe av det lureste jeg har gjort av hundeting de siste årene var å gå på klikkerkurs!! Zorro elsker klikkeren og jobber som en helt når han vet at vi skal trene med hjelp av den. Nå har jeg igjen fått stor glede av klikker og min enkle kunnskap til bruk av den.

Enkel metode for å få hunden til å skjønne at den gjør rett!

Kiska har nå vært hos meg i nesten 2 uker. På onsdag var hun alt annet enn husren, i tillegg likte hun å tisse i sengen – ja, i sengen til Zorro, og også i buret der hun lå innestengt. Hun til og med likte å ligge på urinen sin etterpå, nøt det med velbehag så jeg.  Skrekk! Er det to ting det haster med å få på plass så er det å bli husren og det å greie å ligge litt alene i buret uten å alarmere hele nabolaget om forlatt valp i nød…

Så onsdag tok jeg derfor frem klikkeren og god-bitposen og satte meg ute og klikket og foret henne til hun begynte å skjønne at “klikk” betydde godbit og etterhvert at godbit er noe hun får når “matte” er fornøyd. Deretter gikk jeg igang med å klikke hver gang hun tisset ute og gi godbit samtidig som jeg roste. I dag har det ikke vært noen uhell, hverken på parkett eller i seng og da hun tisset ute så jeg at hun søkte meg med blikket… “gjør jeg rett nå?” – “klikk” – javisst, søte, lille hund. 

Jeg har også brukt klikkeren for å belønne når hun sitter foran meg og holder blikk-kontakten, synes hun er flink til å være så ung.  Og jeg må skryte av at hun trengte kun 2 ganger på seg til å forstå at hun skulle sitte og vente, og søke blikk-kontakt med meg før jeg sa værsågod til maten.

På torsdag “trente” vi for første gang litt mer enn det vanlige. Innkalling og kontakt. Veldig bra! Etterpå bandt jeg henne så hun fikk se på at jeg trente med Zorro. Hun skrek og bar seg i 5 minutter før hun skjønte at heller ikke her var det noen vits i å skrike seg til viljen sin. Så snart hun falt til ro og innfant seg med skjebnen sin gikk jeg og hentet henne. Regner med at hun gir seg enda fortere neste gang.

Jeg avsluttet med ei godbit-rute. Veldig liten rute. Hun snuste seg nøyaktig gjennom den og tenkte vel ikke noe over det – bare at” jøss, har var det mye mat” 

Sånn så det ut mens hun sjekket “ruta”.

Sånn så Zorro ut mens Kiska sjekket god-bit-ruta…. åååå, vanskelig å ligge rolig å se på ja.

Ellers går det fantastisk bra med hundene sammen, Zorro leker masse med Kiska. Han har ikke tenkt å la henne få oppmerksomheten eller godbitene alene og møter flittig opp på alt som skal skje.  Og oppmerksomhet får han selvsagt. Pluss godbiter på kjøkkenet som Kiska ikke vet om…

kan det sies mangt, men ikke mye pent. Dette skriver jeg som huskelapp i tilfelle noen utpå høsten, etter et par dager med sol, erklærer at “vi har da hatt en fin sommer” .

Det har vi IKKE!  

Det har vært iskaldt i hele vår og sommer og vi har hatt vår del av nedbøren. Sist lørdag var det nedbørsrekord og 6 c. Vinden er hele tiden iskald og jeg går ikke uten fleecegenseren nesten en dag. Nidarosbanen er like brun som i midten av mai (det var faktisk snø på den i mai) og det ser ikke ut som at det skal bli gress der heller i år.

Værmeldinga vifter med sol med jevne mellomrom, men skyene henger tungt rundt oss og sola uteblir. Folk er værsjuke og lei.  Etter en veldig kald vinter trenger vi sol og varme nå. Og vi venter…  tenker vagt at det var en tabbe å kjøpe ny hund med det klimaet vi skal slite med og at jeg heller skulle satset på medlemsskap på et treningssenter.. trene inne høres deilig ut!

Så, da er dette bloggført. Og når klaginga er unnagjort skal det også nevnes at så lenge vi ikke har annet å klage på enn været, så er vi heldige.

Etter gårsdagens påtvugne  inne-tilværelse pga nedbørsrekord! var det godt med litt lettere vær i dag slik at vi kunne få være litt ute. Kiska ville ikke ut i går og jeg klandrer henne ikke, det var aldeles for jævlig vær, så vi var mye inne. Hun og Zorro brukte litt av dagen på lek da, dra-kamper og bite-leker under stuebordet, ingen tvil om at Zorro synes det er stas med lekekamerat.

I dag var det ikke mer enn 7 C da vi dro til Nidarosbanen for å miljø-trene mens vi så på lydighetskonkurranse.  Jeg var iført både fleecegenser og ull-longs og enda var det kaldt nok i den sure vinden. Kiska entret banen som om hun aldri har gjort annet, hilste på folk og hunder, lekte seg og sov. Takler ting kjempebra. Etter et par timer med dette, fikk hun maten sin og ble lagt i bilen. Der er det tydeligvis veldig trivelig, for hun vil ikke ut av buret etterpå. Mammaen hennes var visstnok også glad i slike bur da hun var liten, så det må ligge til familien tror jeg

Kan jeg ikke få ligge litt til da? Det er så deilig her!

Etterpå ble det skogstur med turgruppa. Kiska fikk gå litt selv og av og til sitte i sekken. På rasteplassen tok hun seg en real duppe og sov i nesten en time. Heldigvis for oss skinte sola da, så det var greit å vente på henne.

Pene piker holder da bena samlet, kan skjønne.

Imorgen blir det miljøtrening på banen igjen, og jeg kan vel så smått tenke på å lage en god-bitrute til henne om ikke så lenge.

Må ta med noen nydelige bilder som Rune tok av lakrisen i dag, han har mye bedre kamera enn meg

Søt!

Totalt avslappet, når hun sover, så sover hun

Takk til Rune for de siste bildene

Det er ikke lett for en tur-narkoman å være nybakt valpe-mamma. Valpen skal ha fred og ro, sove mye og vokse. Men matmora og Zorro-broren blir småsprø av å bare rusle rundt i nærområdet.

Derfor tok vi en test i dag, på om Kiska kunne tenke seg å bli transportert i sekk på bittelitt lengre turer. Akkurat som en liten unge, hun fikk gå så lenge det passet, deretter ble det “bæremeis”. Jeg hadde henne på magen for å kontrollere at hun trivdes og hadde det bra, og ikke minst for å forsikre meg at hun ikke kom seg ut av sekken. Puh! Følte meg tung og gravid, men babyen stortrivdes med transporten.

Fin utsikt i høyden

Det var bare 8.5 c, vind og regn,  og liten, våt “lakris” ble litt frossen. I sekken var det fleeceteppe som varmet, dessuten vanket det kos og godbit for fin oppførsel.

Siste biten fikk hun gå hjem selv, og hun var i storslag etter hvilepausen. Sekk var nok mer behagelig for henne enn for meg, men synes hun er tøff og flink som takler alt med stoisk ro. Er verdens søteste og flinkeste labrador

Har det bra ja.

som du kan stole på……

er veldig godt

Zorro fortsetter å være verdens beste storebror

I dag kom Kiska “ut av skapet”

Gjort noe galt? Jeg?

Sikkert?

Etter en rolig natt, frokost og do-tur var hun i kjempeslag.Nå er hun husvarm ja.  Det gikk ei kule varmt inne på stua. 2 mobil-laderledninger ble klippet av og skinnsofaen  måtte berges for sylkvasse valpetenner. Hun durte rundt og klarte til slutt å engasjere Zorro til lek. De rullet rundt på gulvet, stort sett Zorro nederst der han lot seg tygge på, han er jo bare verdens beste onkel. Heldigvis er han ikke så tannløs som jeg fryktet, hun får klar beskjed om å ligge unna maten hans og når hun blir for pågående og ikke tar signalene gir han henne en lynkjapp korrigering. Den er ikke verre enn at han fremdeles er hennes store helt. Zorro har forresten blitt fryktlig interessert i gjester og folk som vil hilse på, han vil nemlig ikke la henne få all oppmerksomheten alene

Foruten de daglige gjøremålene dro vi en tur til Jonsvatnet i dag for å få litt skogsfølelse. Vi fant oss en fin plass ved sjøen, ikke langt fra bilen.

Det var jaggu ei stor vannskål

Kiska fikk sjekke vannet og hun hadde det travelt en stund før hun rullet seg sammen på liggeunderlaget i skyggen for en times duppe. Jeg satt i fleecegenseren (ja, i juni!) og skulle kose meg, strøk hånda over Zorro og fant en kjempekul under huden på høyre front/skulder. På tuppen av den igjen satt det en flått. Jeg likte IKKE den klumpen under huden, jeg fikk ut flåtten hel og unnet meg å knuse den til mos under en liten stein. Så ble det dyrlegebesøk og antibiotikasprøyte for sikkerhets skyld. Jeg kjøpte flåttmiddel også, til begge to, men vet ikke om Zorro kan leke med Kiska med flåtthalsbånd på? Det skal jo ikke bites i.

Ellers er det helt klart at Kiska elsker å sove i bilen. Jeg må vekke henne og slepe henne ut av buret hver gang vi er fremme. Og i kveld vistes det helt klart at hun ville inn i bilen også. Det er jo kjempedeilig å ha det slik. Da vet jeg at dette ikke er noe problem

Snork!