Ellen i fri dressur

Feriefredag. Våknet 8 til regn og vind. Vel… kan ikke gjøre noe med det.  Må på tur allikvel og siden Zorro skal ha mosjon er det bare å komme seg ut i skogen.  Jeg vet ikke om jeg gjør rett, men har en liten teori om at ulendt terreng, myr og gress er bra trening for rygg og fot. Det funker på meg så hvorfor ikke på hund. Så da trosset jeg været og startet fra Bekken med gutta.

Vi tok hundestien og gikk mot hytta, men istedet for å svinge opp dit gikk jeg rett over ei myr og ned til dammene. Deretter gikk jeg rundt dammene på “den andre sida”, der stiene ikke er så flate, men mer ulendte.  På de trange stiene traver den skadete terrieren kjekt foran meg, men jeg sleper lett på den kjemisk kastrerte terrieren som har mistet meningen med livet og ikke skjønner vitsen….

Da vi kom til den nederste dammen og demninga der tok jeg sjansen på å hive bukse og sko for å kunne vasse langt ut med guttan for å gi dem ufrivillig svømmetrening. “Ingen ser meg”, tenkte jeg og ga blaffen i at jeg ikke hadde festtrusa på.  Sekunder etterpå kom en ung mann på demningen… jadda… vel, for sent å angre da, så da var det bare å begynne å bære cairn.  Vannet var varmere enn lufta og skikkelig deilig. Jeg vasset ut til trusa og vel så det (spilte ingen rolle, var gjennomvåt fra før) og slapp dem forsiktig ned i vannet slik at de fikk svømme inn. Zorro bruker alle fire bein han, mens den kjemisk kastrerte kun brukte forbeina, merkelig…  de fikk ca 4 turer hver. En stund var jeg fristet til å hive mer klær og ta en svømmetur selv, men den unge mannen på motsatt side skulle også bade og vel…

Etter badinga var det bare å traskeplaske ned til bilen mens regnet øket på. Jeg var gjennomvåt. Goretexskoene har ikke blitt behandlet på en stund og McKinleybuksa mi er en skuffelse uansett. Den passer i 5 minutter etter at den er vasket, deretter blir den kjempestor og et trekkplaster på fukt. Men det var en fin tur uansett fukt. 1 og 1/2 time tok det.