Et lite fall med store konsekvenser
jun 26th, 2009 by Ellen
Mandag 1. juni datt Zorro ned fra bilen da han skulle hoppe inn. Det var ikke store fallet akkurat, ned fra bagasjerommet på Golfen, selv om den sto i en liten oppoverbakke. Han datt forkjært på venstre fot, jeg så jo det, men han lot seg ikke merke med det. Faktisk gikk det mange dager før jeg oppdaget at han hvilte foten på gulvet. Han haltet ikke. Nøyaktig 14 dager etter fallet troppet vi opp til dyrlegen og det ble gjennomført bøyeprøve for å se om han haltet. Ingen smertepunkt ble oppdaget og han haltet ikke. Røntgenbilder ble tatt og vi dro hjem.
Mandagen etter troppet jeg opp til dyrlegen igjen. Han begynte å halte dagen før, altså 21 dager etter fallet. Jeg hadde også lagt merke til at halen var blitt litt skjev og at han var blitt trangere mellom bakbeina, han har alltid vært ganske breibent. Nå ble også dyrlegen betenkt og spesielt da jeg igjen gjorde oppmerksom på at han la fra seg den vonde foten på “overlæret” og for første gang ble ordet “nerveskade” nevnt. Vi fortsatte med det rolige livet, men nå kom det et par episoder der Zorro tydligvis fikk veldig vondt i foten. Smertene er akkurat da ganske store, men det varer ett til to minutter, etterpå virker han omtrent som før. F.eks jaget han katt i hagen og kom klynkende tilbake på tre føtter.
Jeg dro til dyrlegen igjen på torsdag 25. juni og satte han igjen til full nevrologisk undersøkelse. 2 dyrleger var nå innvolvert og de hadde lange samtaler med vetrinærhøyskolen.
Nå ble de enige om at han hadde fått en nerveskade etter fallet. Ikke en strekk eller ei lårhøne eller noe annet fredelig som kan gå over av seg selv. Prognosen? Vel, det er ikke bra at han blir verre og verre, utviklinga skulle gått andre veien. Og vi har ikke annet å gjøre enn å vente og se hva som skjer. Utviklinga kan gå begge veier. Han skal mosjoneres igjen med rolige turer. Så får vi se hva kroppen greier å reparere selv.
Jeg vurderer han kontinuerlig. Det er særlig smertene jeg ikke er noe glad for. Jeg mener at han ikke har hatt smerter hele tiden, ubehag kanskje. Han har vært en lykkelig hund som har lekt og vært som vanlig. Siden søndag/mandag har han nok hatt mere vondt, for meg virker det som at hvile/ro/ikke gå turer ikke har fungert for han. Jeg mener at han klarte seg bedre når han fikk mosjon. Nå fikk vi også kontrabeskjed fra vetrinærhøyskolen, han skal ha mosjon (men ikke jage katter eller trene agility), så da skal vi komme oss i marka igjen.
Det er dårlig stemning her nå ja. Jeg er full av selvbebreidelse, både fordi han datt ned, fordi jeg ikke skjønte alvoret osv osv. Innimellom selvpiskingen innser jeg at det skulle godt gjøres å skjønne at det var en alvorlig skade all den tid det ikke vistes noe på hunden på flere dager. Heller ikke dyrlegen trodde det var noe annet enn en “bløtvevsskade” ved første konsultasjon. At agilityen er avskrevet for alltid er en liten sak akkurat nå. Nå handler det kun om å få beholde gutten min frisk og smertefri, noe som dessverre ikke ser lovende ut.
Huff Ellen,dette var ikke noe hyggelig lesing. Vi var mange med deg som trodde det kun var en muskelstrekk e.l. hvem kunne ant at det var så galt fatt med guten? Vi får håpe og tro at Zorro blir bedre, og at han selv om det ikke blir mere agility,kan ha ett godt liv.
Nei dette var ikke noe hyggelig lesing.
Vi får håpe og tro at gutten din blir frisk og kan leve et smertefritt liv.
Selv om agilityepoken for Zorro er over, håper jeg du får mange fine år med han.
Huff så trist. Enn at det ble så alvorlig da. Skjønner at agilityen blir lite viktig i den sammenhengen der ja. Får håpe at han friskner til, slik at han slipper å ha smerter, og at han fremdeles kan ha et langt og godt liv – sammen med deg.
[...] 4. og 5. juli arrangerte Gudbrandsdal Hundeklubb og Lillehammer Brukshundklubb dobbeltstevne på Vingom. Rambo og jeg var meldt på 1L og H1L begge dagene. Zorro og Ellen var med som fluffere, men deltok ikke i løp pga. Zorros skade. [...]