Møtte ivrig opp i dag på treninga klokka 10 for “oss med små snusehunder”. Vi bygget baner, skravlet, drakk kaffe og besøkte hverandre kakebokser før vi begynte treninga. Vi hadde planer om fart, motivasjon, konsentrasjon og alt dette med forstyrrelser. 
Kari, som har en superhund som hverken er liten eller driver snusing, får være med i kraft av sin personlighet. ( nei – den er heller ikke liten og snusete, men hun er hyggelig) Ellers var det Bente og Dingsen, Anniken og Kita, Rune og Rambo og Zorro og meg.
Da det ble min tur til å ta ut stjerna mi fikk jeg en lei overraskelse. Han hadde bare tre føtter som virket. Venstre bakfot ble holdt godt opp i luften og slik travet han avgårde. Ups… jeg vet akkurat nå han skadet seg, det skjedde på mandag da han skulle hoppe inn i bilen. Vel er han flink på stille høyde, men bilen sto i en liten oppoverbakke og han kom seg derfor ikke helt opp og datt ned og forkjært på venstre bakfot. Jeg tenkte ikke så mye på det da og ikke etterpå, ikke før jeg skulle gi han ei hånd i stumpen for å komme opp i senga mi. Da traff jeg et ømt punkt og han pep til. Og så pep han en gang på torsdag i lek med Vilde, da lente han seg bakover på bakfoten og det gjorde vondt. Og da jeg tok han ut av bilen i dag. .. Da var han skikkelig øm og stiv. Jeg trente ikke med han i dag da jeg så hvor stiv han var, selv om han etter et par ruslerunder var ganske så grei i ganglaget. Tok en slalom og over mønet (han stakk over selv), men på toppen av mønet vistes det godt at han sparte foten. Han var veldig ivrig og leken, og kappdro i elefanten med meg helt tilbake til bilen, og det var bra sikkert at han ikke skjønte noe da han ble satt inn… vah?!?! liksom, var dette alt?
På lufteturen etter treninga vistes ingenting på foten og han durte avgårde i ellevill gallopp sammen de andre hundene – selv om han sikkert skulle gått i bånd og spart seg. Hjemme i hagen var han leken og seg selv, men det er nok en liten strekk der etter fallet. Jeg skal trene fremover allikevel – det er jo midt i sesongen – men jeg skal være veldig flink til å varme opp og til å gå ned etterpå.
Ellers var det mange flinke hunder på treninga i dag med målbevisste eiere. Helge og Julie kom også for å trene. På slutten av treninga ble det en ganske ivrig diskusjon om småhunder, deres (manglende) motivasjon, treningmetoder og mye mer. Helge hadde mange friske innspill til oss og klare tilbakemeldinger. Veldig interessant og vekkende. Og jeg vil gjerne ha Helge med på ei trening der han utfordrer meg på å trene med mer fart og intensitet. Får håpe han tar jobben og at ikke småhundenes manglende motivasjon får han til å rive håret av seg og deretter slå knute på dyrene våre – som var en nevnt alternativ straffemetode for hunder med liten fart,
Zorro var nok litt øm i dag, men håper og tror at det årner seg raskt.
De organiserte treningene er veldig lærerike.
Når man ikke har mulighet til å være med så er det bra at agility-frelste folk stiller opp.
Gleder meg til mer trening med Helge jeg også
Bra hjemmebakst Ellen, fortsett med det