Ellen i fri dressur

Så er vi hjemme igjen etter ei begivenhetsrik helg i Oslo. Avreise klokken halv elleve fredag morgen fra Sandmoen i følge med 2 andre biler, den ene med Kjell og Zack i, og den andre med Helge, Julie, Anniken, Amigo, Aua og Kita. Vi kommuniserte via walkie talkie underveis for å avtale steder å lufte på. Turen nedover gikk greit, høy og forventningsfull stemning, høy musikk og trivelige fellesstopp for lufting av hund og en “gourmet-måltid” fra en litt ussel grill på Elverum. Ivrige agilitymennesker som vi er kjørte vi rett til stevneområdet for å se på de som allerede var i gang med å konkurrere på fredagskvelden.

Lørdag var en solrik og varm dag. Vi hadde vårt telt i skyggen så det ble en riktig så fin hvileplass for Zorro og Rambo (takk for lånet, Trine!)  Første løpet vårt disket vi, mener disken kom etter at Zorro løp forbi ett hinder (kom ut av røret og jaktet på beina mine), men før det hadde vi trøblet i slalomen. Andre løp, hopp, ble også disk, husker ikke hvor (kan vel se det på videoen som sikkert kommer), men igjen var slalomen problemet. I tillegg – det ble veldig lang ventetid utenfor ringen,   er uvant med så store klasser – ble jeg en bestemt og krevende eier istedet for å være den morsomme med pipedyr og godbiter. Ingen god blanding for Zorro dette. Anniken kom med innspill på at jeg gikk slalomen helt annerledes på trening enn på konkurranser. Hjemme går/løper jeg inn mot slalomen og kommer med oppmuntrende tilrop. På konkurransen bøyde jeg meg ned og klappet heftig mens jeg brølte “slalom” -  kan bli i meste laget for en hund det, selv om det er en tøff terrier. Det er jo fordi jeg er ivrig at jeg blir sånn – jeg vil så gjerne få det til! Kjekt med observatører som kan komme med råd – jeg ser jo ikke meg selv.   Et lengre opphold i furte/tenkeboksen ga meg ideer for hvordan neste dag skulle gjennomføres.

Om kvelden dro vi inn til byen for å treffe våre respektive venner, Lise-Lotte og Tassa, som til alt overmål bodde et steinkast unna hverandre – vi fant oss en trivelig cafe og spiste middag sammen alle fire.  Det var godt med mat for å si det sånn – etter hotellfrokosten ble det noen kjeks, og litt pringles, ørtogførti pepsi max før middagen klokka 9.

Søndag var enda varmere. Jeg var  fast bestemt på å ta slalomen som på trening. Første løp var agility  og jeg hadde bestemt meg for å ha is i magen og ikke stå og vente lenge i oppsamlingsringen og miste piffen i sola. Vi var nummer 18, så jeg satt rolig i stolen min og telte hunder. Plutselig kom ei dame løpende og sa at jeg måtte komme med en gang. Jeg rev Zorro ut av buret og løp inn til oppsamling i siste liten. Jeg var andpusten da jeg startet løpet! Ingen bra start, men Zorro var rågira da.     Artig når mamsen løper!     Denne gangen gikk slalomen mye bedre, litt tvilende var han vel, sikkert redd for at jeg skulle begynne å klappe og brøle, men den var ok nok. Vi diska siden jeg glemte å komme med “over” kommando før mønet. Zorro er vant med å bli fortalt hvor han skal og når jeg ikke sa noe.. han snudde og hoppet ned og siden jeg bare virra valgte han å tisse på mønet for å markere det som “vanskelig” til neste gang.    Da var det bare å finne en fin vei ut og belønne. I lomma hadd jeg pølse og pipekylling og jeg fikk belønna godt. Var plutselig en morsom eier, som sprang (i hysterisk hastverk for å nå løpet mitt)  og som hadde morsomme ting på lur. Vi gikk  på øvingsbanen etterpå og da tok han både mønet og 2 nydelige slalom. Siste løpet var hopp og igjen ble det travelt, rakk akkurat å komme opp til oppsamlingsringen før vi startet. Ingrid hadde gått briefinga sammen med meg og gitt meg gode råd. (Takk til Ingrid! Hun droppet premieutdelinga der hun skulle fått applaus for sin 3. plass med Enya for å briefe sammen med oss, det kaller jeg oppfølging!)  Hun ville jeg skulle løpe med han i røret og bare plukke han opp (istedet for å snurre meg på plass) slik at jeg hentet han der, startet sammen med han og løp  sammen inn mot slalomen som på trening. Og jeg skulle LØPE!  Og det gjorde jeg! Vi klarte slalomen ganske så bra og så var det bare å pæle på. Vi tapte litt tid på at Zorro var litt ukonsentrert (noen minutters ventetid før vi startet for å se seg om hadde han sikkert ikke hatt vondt av), det var mye som foregikk, men vi kom oss gjennom uten feil. Jeg var kjempeglad og det ble Zorro også. Vi sprang ut på gresset og lekte med pipedyr og snavla pølse (ikke jeg da) og jeg fikk belønnet godt. Det er ikke så verst å få en 5. plass i et konkurranse med over 20 startende, men vinneren var 10 sekunder raskere enn oss. Vi tapte nok mye på at Zorro var litt ukonsenstrert og hadde lange svinger, mens han kikket på omgivelsene. Litt mere konsentrasjon hadde vel gjort seg, men det positive er at jeg greide å rette opp slalomen og at jeg greide å jobbe oss gjennom løypa.

Så jo, jeg er vel fornøyd!  Og det var en trivelig tur med mange hyggelige mennesker!  Det ble en lang tur hjem, det er mye artigere å kjøre til enn fra. Svett, sliten og uttørka, lett luktende av hundemat og grillpølse.    Men full av inntrykk og erfaringer. Vi så forresten mye bra handling i finalen på søndag, veldig imponerende! Sånn skal vi også bli. En gang. Kanskje med neste hund…..  

Ps) Treningskompiser, Rune og Rambo vant hopp-løpet på lørdag