Ellen i fri dressur

Rett og slett… Det var egentlig meldt sol på lørdag, men det var helt skivebom. Det pissregnet absolutt hele lørdagen.  For første gang på det jeg kan huske gikk jeg ikke ordentlig tur, men satt inne og ruget og gruffet. Klokken 16.00 sjekket jeg værmeldinga i adressa.no som feilaktig påsto at det va halvskyet og sol klokken 15.00. Bare tull og tøys. Gutta fikk bare en runde rundt høyblokkene på Valentinlyst.

Søndag morgen våknet jeg til snøvær.. herlig… not! Snø er aldri velkomment når en har begynt å glede seg til vår og regnet dagen i forveien hadde i alle fall fått snøen til å krympe kraftig noe som gledet meg. Det ga løfte om vår.  Uansett snøvær på søndag var det liv i turgruppa og vi sms’et oss frem til at vi skulle gå Laderunden fra meg.  Anne, Ozzy, Lita, Bente og Dingsen, Rune og Rambo og meg og mine gutter, en bra flokk tilsammen. Det snødde en del til å begynne med, men det lettet heldigvis etterhvert. Vi gikk innom skogholtene på vei til Sponhuset og hundene koset seg der de fikk springe løse, med liflige dufter fra fuktig skogbunn og lek med hverandre. Vi kom oss til Sponhuset der vi inntok svært nødvendig drikke og mat. Jeg hadde vært på sushikveld mef SiC-gjengen kvelden før og var litt sliten i utgangspunktet. Kaffen var utrolig deilig og nødvendig!

Etter rasten på Spohuset var vi klare for å ta resten av turen. Litt ekkelt føre, glippetak i blautsnøen er litt demotiverende, men vi fullførte med en slags stil. 3 1/2 time og ca 12 km i litt uggent vær og slitsomt føre. Som alltid var det hyggelig med selskap på tross av en stim av frekke kommentarer som måtte pareres. Jeg ble litt sliten, men det var veldig godt å skifte klær og slenge seg ned og slappe av etterpå. Og det blir da forhåpentligvis vår snart…