Ellen i fri dressur

London, en by jeg aldri blir lei av.  

Dette var min 6. tur. Anledningen var min eldste datters forestående 18-årsdag, hun er like begeistret for byen som meg og hva kunne vel da være bedre enn en koselig mamma/datter-tur? Vi forlot Trondheim i det væromslaget kom -  akkuarat idet Kong Vinter takket for seg og lot plussgrader og regn få styre på verst mulig måte. I London fikk vi bare fint vær, der var det full vårstemning, mange varmegrader og en god del sol. Aller best vær hadde vi på lørdag, da satt vi lenge i Hyde Park og bare nøt sola og varmegradene. Det var nesten umulig å rive seg løs og komme seg ut av parken for å gjøre noe, det var bare så nydelig å bare sitte ute.  Vi er jo  helt utsultet på sol og vår. Plenen var grønne, mange vårblomster var godt i gang og fuglene sang som de bare gjør om våren.  Sukk, det var rett og slett nydelig.

Ellers rakk vi da over en del. Vi brukte en god del tid i Tower siden Trine er så opptatt av engelsk historie og hun har ikke vært i Tower siden hun var 12 år. Mens vi vandret der kastet vi flere lange blikk mot Tower Bridge og fant ut at det var på tide å beøke denne også. Det viste seg å være en god ide, vi fikk litt historikk og veldig flott utsikt.

Ellers koste vi oss masse, vandret mye rundt og selvsagt ble det litt shopping på tenåringen. Middag i Chinatown der jeg hadde et mislykket forsøk på å gjenoppleve “crispy aromatic duck” med pannekaker og saus.. og vi hadde mange besøk på starbucks for å oppfylle Trines drøm og behov for “Frappuchino”.

Opp grytidlig på søndag morgen for å reise hjem.. kontrasten var stor.. å forlate et vårlig London og komme hjem til snøføre, is, regn og 3 plussgrader.. huff, for en dyster overgang…