Ellen i fri dressur

Min eminente oppdretter  lokket med trening og prøve-konkurranse denne helga, og da måtte jeg selvsagt være med på det. Som nyfrelst jaktentusiast er jeg litt over middels interessert i alt som har med min nye hobby å gjøre.  60 mil på veien for litt trening er vel ikke all verden

Fri på fredag, jeg startet dagen med å bake en kake til oss alle og kjørte tidlig siden det var kaldt og snø i lufta. Var litt engstelig for at veien skulle bli glatt, men det gikk riktig så fint, selv om det var  slitsomt å kjøre i snøvær.
Vel fremme til Marith og Thord ble det en liten luftetur i skogen, før resten av kvelden gikk med til koselig hundeprat. Sent på kvelden kom søstrene från Värmland (Sofia og Ann-Charlott) og holdt oss med selskap den siste timen. Jeg fikk bo inne på «hundrummet» denne gangen, der fikk jeg ligge og nyte synet av  alle premiene oppdretterene mine har vunnet opp gjennom årene.. ja, en kan jo bare ønske at en selv kommer dit en dag

På vei opp til terrenget for å trene firkanten

Lørdag snødde det absolutt hele dagen… hva er det med meg og jaktkurs/-treninger i begynnelsen av mai?  Nåja, her får en ta det en får, bare å kle på seg alt man har og  sette snuter og neser mot Bodtjärn der vi skulle tilbringe dagen. Dette vannet ligger på 422 moh, så der var det virkelig kommet en del snø, isen lå på vannet også, så der forsvant vann-treningen.

Dagens gjeng var eiere av både «Bekkasiner og Terner». «Oldisene»: Maud og Potifar, Monica og Doris, Fredrik og Ozo, Kiska og meg. Unghundgjengen: Pelle og Sigge, Marie og Plura, Sofia og Eisha, Marith og Piga

Vi startet med «firkanten» oppe i litt ulendt terreng. Siden snøen dekket de glatte kvistene var det litt mer ulendt enn ønsket, her var det bare å trå forsiktig. Tjeierna fikk gå sist i dag pga noen med løpetid, så herrene startet. Jeg har aldri helt skjønt hvordan jeg skulle trene firkanten, så for meg var øvelsen veldig kjekk.  Da det ble vår tur hadde Kiska ladet i bilen og området duftet visst veldig spennende. Derfor gikk det unge frk. Lakris hus forbi at jeg la ned den første dummyen. De andre fikk hun med seg og derfor gikk både høyre og venstre-dirigeringen  som en drøm. Ja, bortsett fra at jeg ikke har klart å velge en fast kommando og derfor stadig må plusse på en «ut» før hun går. Her må jeg bestemme meg for kommando og holde på den. Er hun i tvil så sitter Kiska stødig på rumpa og venter på bekreftelse «Ut»-kommandoen (sende rett bakover) virket ikke, siden hun misset at jeg la den ned den dummyen og siden hun tydlig enda ikke våger å tro meg på mine kommandoer når de er «blinde» for henne. Så den måtte jeg vise henne før hun hentet perfekt. Men læring for mor ble det sannelig på denne økta.

Lunsjen ble fortært delvis under tak og pølsene ble varmet på «murikaen» – godt med noe varmt i drittværet, det er vanskelig å holde seg varm time etter time når en stort sett står i ro.

Etter mat var det dags for feltsøk. Området var delt i to av en dike med en bekk i. Bak feltet var det lagt 2 dummyer som skulle være til direktat søk. Igjen fikk herrene går først. Søksvilje og arbeidslyst er i alle fall fellesnevnerne for avkommene etter Garbo. De gikk både fort og langt gitt. Da det ble vår tur var Kiska mer enn klar. Jeg var spent på hvordan hun ville te seg ved diket, ville hun oppfatte den som en «vegg»? Som mange av de andre sprang hun noen runder på kanten før hun gikk over, men etter det søkte hun både lenge og dypt. Hun gikk på slutten veldig lenge uten å finne, men ga seg ikke likevel. Da var det godt at hun endelig fant, så vi fikk en vellykket slutt. Det hun ikke maktet var å lokalisere dummyen som hang i treet, hun slo vagt på den, men fulgte ikke opp. Så da vet vi at vi må øve på høye dummyer også. Det gode var stayerevnen og at hun umiddelbart kom inn med det hun fant, ikke noe søk med dummy i munnen heller. I sum godt fornøyd!

Bodtjärn lørdag… ikke forhold for svømmetrening..

Kvelden ble veldig koselig med 8 rundt bordet, Marie og Tobbe (Plura) var kommet til som  overnattingsgjester, Marith disket opp med nydelig middag og praten gikk veldig av seg selv. Trivelige folk disse svenskene!

Søndag var vi lovet sol og det fikk vi også. Innimellom snø- og haglbygene… Vi var nesten samme gjengen som dagen før, men Carina og Max og Lena og Anton var kommet til, mens Fredik og Ozo var på sporkurs istedet. Ilo og Nina skulle deltatt, men Ilo hadde dessverre skadet en tredepute. 9 ekvipasjer var vi.

Marit hadde hyret inn både «dommere og funksjonærer» og startrekkefølgen ble trukket. Vi skulle starte med å hilse på dommeren, deretter følge skytteren ned mot vannet der det ville komme en enkel markering (kråke). Deretter skulle vi gå til feltet (4 fugler og 1 kanin) og sende på søk. Etter 3. funnet skulle det komme et skudd mens hunden var på vei inn. Og igjen en forflytning fra feltet for direktesending i skuddets retning (kråke igjen). Etter den øvelsen var det tilbake til feltet for å søke de to siste fuglene. Siste punkt på konkurransen var to enkeltmarkeringer med skudd. En trut (måse) inn mot land, og en and i retning vannet.

Fra søndagens konkurranse, Marith og Piga på vei mot feltet

Kiska og jeg var nr 6, så jeg fikk god tid til å se de 4 første ekvipasjene. Noen av hundene var i overkant ivrig, særlig herrene tok seg til rette. Flere badet også i isvannet, enda vi hadde tenkt å droppe det siden det var så kaldt.

Kiska skjønte allerede i det hun hoppet ut av bilen at dette var en spesiell dag. Jeg måtte si fra et par ganger om hvor foten min var. Hilse på dommer gikk fint og også å følge skytter til anvist plass. Hun satt fint på alle skuddene. Hun sprang lett ut til første markering, men der lå det jo en kråke? Hæ, liksom? Har jo ikke sett vilt på ca 1 mnd og hentet haugevis av dummyer dagen før, hmmm.. jeg måtte inn med en bestemt apportkommando før hun plukket opp og leverte. Etter det skjønte hun at det var fugler i dag, og hentet alle så lett som bare det. Feltsøket gikk flott, også den kråka som satt fast i treet. Normal reaksjon på skuddet som kom da hun var på vei inn med 3. fuglen. Ikke noe problem med direktesendingen heller. Tilbake på feltet gikk det greit å hente den siste anda og kaninen. De to markeringene gikk flott. Dog la jeg merke til at hun travet inn med siste anda. Tror nok hun begynte å  lure på om jeg virkelig var fornøyd med henne siden jeg plutselig var så sparsom med rosen…  Ble kanskje litt brå overgang fra de positive treningen våre til alvoret i konkurransesituasjon?

Min favoritt i dag var forresten Mariths Piga. Utrolig bra jobba av en så ung hund, og den attityden hun har er bare nydelig. Jeg trodde faktisk de ville bli dagens vinnere, men det ble faktisk Kiska og jeg som ble dagens «beste hund». 1. pris fikk vi også, sammen med Piga selvsagt. Veldig artig og ikke minst oppmuntrende med tanke på konkurransen neste helg.

Hjemturen gikk veldig greit i solskinn på tørre veier og med masse god musikk på radion fra stasjonen «Mix Megapol» .

Ei flott helg igjen hos Marith og Thord. Føler meg så heldig med hunden jeg har fått, og oppdretterene jeg kjøpte av. Og den beste måten å takke for oss på er nok å trene og konkurrere jakt   Ordentlig jaktdebut blir førstkommende søndag… Spennende!

Dessuten gleder oss til sommerens kenneltreff!