Ellen i fri dressur

Endelig!! Sol og bra temperatur og treningsgruppa møttes på Saksvikvollen for sportrening.

Vi fordelte terreng og ble enige om hvem som skulle gå med hvem. Elisabeth og jeg skulle gå for hverandre og startet med å gå opp spor til Zorro og Fibi. Mens de sporene godgjorde seg fikk Kiska et nytt slepespor. Hun fikk leke med håndtaket med skinn på før Elisabeth hoppet på en spennende måte avgårde med det inn i skogen. Kiska var snar med å sette igang med å gå sporet når Elisabeth kom tomhendt tilbake og hun hadde ikke gått langt før hun fant ei kleklype som hadde falt ut av lomma til den hoppende sporleggeren. Kiska syntes det var kjekt å finne kleklypa og plukket opp den og kom og leverte den til mor. Litt tidlig med “pinner” i sporet kanskje, men hun fikk selvsagt full belønning for  å ha hentet klypa. Ikke rart hun plukket den andre hun fant også… guri, for et sporemne denne gullungen ser ut til å være! resten av sporet gikk kjempefint og detv ar gøy å finne biteskinnet som Elisabeth (den rotkoppen) hadde mistet i sporet.

Etter litt kaffe, kake og ca 50 insektsstikk gikk vi Fibis spor som jeg hadde lagt. Hun gikk nøye og fint, spiste litt godbiter og plukket 2 pinner, det lengste hun har gått til nå og med flere vinkler. Supert!

Mye fint spor- og turterreng på Saksvikvollen.

Så var det Zorro sin tur og han gikk knallfint i dag! Han hadde også fått godbiter i sporet, men tapte stadig kampen om dem mot maurene… de ville tydligvis ikke dele byttet sitt og Zorro spratt tilbake etter å ha forsøkt å spise dem. Det var litt dumt. Han hadde 2 flotte krysninger av en ganske stor bekk, da ble jeg veldig imponert av kortfotingen, han er tøff. Og han ble ellevill! når han fant pinner. Bjeffet og styrte, skrellet dem og var helt vill. Samma det så lenge han markerer dem.

Denne bekken krysset Zorro 2 ganger og fant igjen sporet sitt! Flink gutt ja!

Han stakk av fra sporet for å gå til bekken å drikke  og jeg skulle nok løst det på en litt annen måte da han kom tilbake og bare satte seg selv på sporet, for han mistet en pinne der.  Jeg får ta det som læring. Avslutningsvis lekte Elisabeth og Zorro med eggepipeleken, vet ikke hvem av de to gærningen som hadde det mest morsomt i lyngen jeg, men det er nok litt terrier i Elisabeth også.

Eggepipeleken hadde en tøff kveld…. ikke rart den ser engstelig ut.

Etter en kort pause med flere insektbitt fikk Kiska et lite slepespor til som også gikk flott. Litt rot på myra, men veldig sikker i gresset. Kjempeflink! Hun fikk også eggepipeleken i sporet sitt og det var også en vinner.

Aller sist gikk Elisabeth, Fibi, Kiska, Zorro og jeg en off-road kveldstur i go’været. Hundene fikk leke i lyngen og vi  menneskene bare koste oss i det sjelden været.

Det går nesten fint å være 3 om en pinne.

Sånn sitter lille lakris og holder kontakt med meg