Ellen i fri dressur

Det er meg, det.

Innser at i samkvem med hundene mine er jeg for tiden tildelt rollen som tilrettelegger med mat og godbiter, mens flokken består av Kiska og Zorro…  de to er så opptatt av hverandre og henger sammen som erter-ris. Der Zorro er, er Kiska. Hvor jeg er, er det ingen som bryr seg om… Hun er som en liten, svart skygge etter sin store helt, henger i han, på han, rundt han. Hun hilser først og mer intenst på han. Han storkoser seg, legger seg gjerne ned og er med på leken. Av og til når hun sover går han bort og sjekker om det virkelig ikke går an å vekke henne for mer lek. Når vi går på tur står han og venter på henne om hun henger bak. “Hun kommer etter hvis vi går” sier jeg  til Zorro da, men han nøler..

Riktignok hadde jeg regnet med god hjelp fra Zorro i denne valpesaken, at han skulle være den som ga henne masse trygghet siden han ikke er redd for noen ting, men at han skulle bli en så stor helt?    I går f.eks møtte vi på en veldig mistenkelig trillebår som lå veltet på stien, den var ikke der dagen før. Kiska bustet litt og stirret på trillebåre og vurderte om den spiste valper,  Zorro strenet bort til den, tisset på den og sa “ufarlig dennne også” – akkurat dette er veldig kjekt da. Hun var ikke redd for trillebåra etterpå.

Mulig Kiska tror at Zorro er flokkens leder hos oss, han eeeeh har jo ganske høy status blant oss menneskene også. Han er jo en totalt ukomplisert hund og jeg trenger så si aldri si fra til han om noe som helst.Han vet jo at jeg er sjefen, men vi trenger ikke snakke om det så ofte.   (jada, jeg VET at jeg er fryktelig svak for barte-gutten, men han er spesiell, og jeg ER sjefen)

Jaja, dette er nok ikke noe stort problem, det vil ordne seg når treninga blir mer jevn utover sommeren. Jeg blir nok mer interessant etterhvert. Og jada, skal passe på å miljøtrene Kiska masse uten Zorro som back-up.

Etter litt over 14 dager har jeg merket meg noen småting med Kiska som jeg håper vil gjelde som voksen også.

• Hun bjeffer ikke (bare noen ganger når hun har det fryktelig artig i lek med Zorro). Om hun er på verandaen og ser og hører folk, dyr, sykler, skateboard, mm like utenfor så kommer det ikke en lyd fra henne. Det er deilig, håper det varer.
• Hun kan skvette for ting, særlig lyder, men hun blir veldig fort ferdig med det.
• Hun kan virkelig å slappe av. På stevnet sist helg parkerte jeg bilen med bakdøra åpen mot stedet der alle folk satt hele dagen, med utsikt til matservering og andre hunder. Kiska sov som en stein. Deilig å ha av-knapp.
• Hun er vennlig mot folk, men må ikke intenst bort å hilse på alle sammen, det liker jeg. Garbo hilste også veldig rolig på oss da vi kom, kjekt å ikke bli revet ned av 25 elleville kilo, så den egenskapen er det kjekt om Kiska også beholder.
• Kiska virker lettlært og skjønner ting etter få repetisjoner. F.eks har jeg lært henne å vente med å spise til jeg sier værsågod. Av og til glemmer jeg at vi har denne øvelsen, men hun sitter og venter så pent uansett.

Vi får vel se etterhvert hva det blir til og hva jeg må inn og justere for etterhvert. Mål 1 er å bli med i flokken