Aaah, noe av det lureste jeg har gjort av hundeting de siste årene var å gå på klikkerkurs!! Zorro elsker klikkeren og jobber som en helt når han vet at vi skal trene med hjelp av den. Nå har jeg igjen fått stor glede av klikker og min enkle kunnskap til bruk av den.
Enkel metode for å få hunden til å skjønne at den gjør rett!
Kiska har nå vært hos meg i nesten 2 uker. På onsdag var hun alt annet enn husren, i tillegg likte hun å tisse i sengen – ja, i sengen til Zorro, og også i buret der hun lå innestengt. Hun til og med likte å ligge på urinen sin etterpå, nøt det med velbehag så jeg. Skrekk! Er det to ting det haster med å få på plass så er det å bli husren og det å greie å ligge litt alene i buret uten å alarmere hele nabolaget om forlatt valp i nød…
Så onsdag tok jeg derfor frem klikkeren og god-bitposen og satte meg ute og klikket og foret henne til hun begynte å skjønne at “klikk” betydde godbit og etterhvert at godbit er noe hun får når “matte” er fornøyd. Deretter gikk jeg igang med å klikke hver gang hun tisset ute og gi godbit samtidig som jeg roste. I dag har det ikke vært noen uhell, hverken på parkett eller i seng og da hun tisset ute så jeg at hun søkte meg med blikket… “gjør jeg rett nå?” – “klikk” – javisst, søte, lille hund. 
Jeg har også brukt klikkeren for å belønne når hun sitter foran meg og holder blikk-kontakten, synes hun er flink til å være så ung. Og jeg må skryte av at hun trengte kun 2 ganger på seg til å forstå at hun skulle sitte og vente, og søke blikk-kontakt med meg før jeg sa værsågod til maten.
På torsdag “trente” vi for første gang litt mer enn det vanlige. Innkalling og kontakt. Veldig bra! Etterpå bandt jeg henne så hun fikk se på at jeg trente med Zorro. Hun skrek og bar seg i 5 minutter før hun skjønte at heller ikke her var det noen vits i å skrike seg til viljen sin. Så snart hun falt til ro og innfant seg med skjebnen sin gikk jeg og hentet henne. Regner med at hun gir seg enda fortere neste gang.
Jeg avsluttet med ei godbit-rute. Veldig liten rute. Hun snuste seg nøyaktig gjennom den og tenkte vel ikke noe over det – bare at” jøss, har var det mye mat”
Sånn så det ut mens hun sjekket “ruta”.
Sånn så Zorro ut mens Kiska sjekket god-bit-ruta…. åååå, vanskelig å ligge rolig å se på ja.
Ellers går det fantastisk bra med hundene sammen, Zorro leker masse med Kiska. Han har ikke tenkt å la henne få oppmerksomheten eller godbitene alene og møter flittig opp på alt som skal skje. Og oppmerksomhet får han selvsagt. Pluss godbiter på kjøkkenet som Kiska ikke vet om… 