Ellen i fri dressur

Ei uke i “syden” kjentes ut som noe vi damene trengte nå på nyåret.

“Litt” andre forhold på Lanzarote nå enn i Trondheim.

Damene var foruten meg, Anne Aune, tidligere kollega fra Nidar og mangeårig venninne, og Anne Eide, nåværende kollega og sannelig har jeg hatt glede av hennes vennskap noen år også. (Her skulle jeg satt inn bilder av damene, men vi har inngått en pakt om at vi ikke viser annet enn vakre bilder av hverandre) To Anne-er, noe som gjorde det lett å huske på navnene deres, men de svarte i hytt og pine hele uka, lærte liksom aldri når jeg mente en  spesiell Anne. Noe annet de hadde til felles var snorking og det drev meg fra soverom til soverom, Aune var verst, men hun sleit også med ettervirkningene av en halsinfeksjon. Hun var skikkelig ille (har det på mobilen forresten, høres ut som et slagsmål mellom to hannelefanter, afrikanske sådanne), og jeg oppfattet valg av soverom som valg mellom pest og kraftig omgangssyke. Nok klaging om urolige netter nå, mulig jeg klaget bittelitt mens vi var der også.

På vei hjem fra stranda, gjennom palme-parken. Skyene lå inne på land, men langs stranda var det blå himmel.

Lanzarote var mer eller mindre tilfeldig valg, det var pris og flyavganger som gjorde at det ble denne øya. Jeg har vært på Gran Canaria flere vintre før, men aldri på Lanzarote. Etter ei uke der kan jeg fremdeles ikke uttale meg særlig mye om øya, jeg oppholdte meg bare langs noen kilometer med strandlinje. Men det var fine kilometre da.

Aaaah…

Hotellet vårt var et kjempesøtt område med mange små to-etasjes bygninger, hvite med kanter i blått eller gult.

Sol Morromar.

Bassengområdet var rent og pent og hele Matagorda-området vi bodde på var både stille og velstelt.

Bassengområdet på hotellet, dvs dette var ett av to basseng. Forresten kjekt at området var inngjerdet så slapp vi å være redd for å miste Eide når hun var ute og handlet brød om morgenen.

Vi hadde et lite senter fem minutts gange fra hotellet, rett ved havet og badestrendene, der vi fant gode restauranter og en livlig irsk pub.

På “The Auldt Triangle” fikk også gjestene synge litt, noen var non mer profesjonelle enn andre. Denne karen hadde nok sunget en del før, mens jeg debuterte som sanger. Ingen vanlig karaoke-bar dette, stort sett underholdning fra sjefen sjøl med noen gjesteopptredener og noen ferskiser.

Tatt ved strandpromenaden mens vi spiste sen lunsj. Dette er fra Matagorda senteret “vårt.”

Så hva bedrev vi? Det vanlige i syden egentlig. Frokoster med ferskt brød og VG fra hotellets “supermercado”, før vi startet på dagens viktigste gjøremål, nemlig få sol på kroppen. 2 dager bassengliv og resten av tida på stranda. Vannet var faktisk ganske varmt og det ble mye lek i bølgene. Artigst var selvsagt bølgene som ble døpt “truserøskere”. Når det var overskyet gikk vi mye langs stranda, ble det sol kastet vi oss ned og nøt den, vi badet, lunsjet på strandbarer, shoppet i juggelbutikkene, tok oss en øl eller to og vasset litt mere. Vi var utrolig samstemte i hva vi mente det passet seg å gjøre.

Sangria er ikke bare alkohol, det er jo frukt og vitaminer også.

Et par dager kom vi hjem først etter at det ble mørkt om kvelden (8-tida). Det var så deilig å være ute absolutt hele dagen, få sol og dagslys og ikke ha noe som hastet eller måtte gjøres. Selv om vi hadde endel skyer var det ingenting å si på temperaturen og vi spiste alle måltider ute.

Også blomster overalt! Det blir jeg ALDRI lei av.

Ingen hadde lyst til å reise hjem til hverdagen og vinteren, men vi kjente at vi savnet jentene våre. Neste år blir det sammen med dem.

I dag ble det by-tur på turgruppa, men den gidder jeg ikke skrive om. Jeg var egentlig pottesur i 1o av 11 km pga isete fortau, for varme klær og det kjedelige faktum at en deilig ferie var over og at hverdagen hadde gitt meg en mental upper-cut. Sorry, Rune, jeg er nesten blid igjen nå. Jeg gadd ikke engang å klemme på de søte og blide studentene som stod på Gamle Bybro og delte ut klemmer til alle forbipasserende. DET er ulikt meg.