Ellen i fri dressur

Den siste uka har det vært beinkaldt, – 2o grader dag etter dag. Det blir lite lufting av dette, Zorro vil ut, men hinker rundt på frosne labber når vi er ute. Han får mye overskudd av å være så mye inne og i ro.  Han kompanserer med å voldta alle teppene sine. Under stuebordet ligger en stor ball med tre hundetepper, hentet tre forskjellige steder, for så å bli formet til egnet form. Han liker å ha litt å ta i ser jeg, siden han trenger alle teppene for å få til formen han vil ha.

Kaldt! Men deilig å se sola.

I kjølevannet av at vi mistet Munti denne uka har jeg tenkt mange tanker. Hvorfor fikk jeg to cairnterriere med spondylose? Er det rasen som har et stort og skjult problem, eller hva i helvete har jeg holdt på med? Hvorfor fikk mine to hunder problemer med spondylosen sin mer eller mindre samtidig? Den ene tre år og den andre syv, og begge fikk smerter i løpet av et par sommermåneder. Hva har jeg gjort galt, eller er jeg landets mest uheldige cairn-eier? Det går jo på selvtilliten løs.  Jeg har ingen svar. Jeg kjenner Zorros morslinjer godt og kan ikke se at noen av de har problemer, oldemor er 14 år og still going strong. Det blir vel forhåpentligvis tatt noen røntgenbilder av familie etterhvert og kanskje vil det gi noen svar, kanskje vil det bare bli flere spørsmålstegn. Munti var i alle fall onkelen til Zorro. Dyrlegen på vetrinærhøyskolen sa han hadde hatt flere cairn-terriere inn til undersøkelse med spondylose i ryggen. Jeg vet ikke, men jeg er veldig skuffet og lei meg. Som sagt mange ganger før, en av grunnene til at jeg valgte cairn var at de var kjent for å være en frisk rase. Selv om jeg fremdeles liker rasen godt har jeg ikke lyst på en ny cairn nå.

Men hund må jeg ha. Håper jo at Zorro varer lenge, han har det jo bra nå, men føler at han er en tikkende bombe. Jeg trenger en hund til, har tenkt på det lenge også. I takt med at interessen for bruks og agility har økt, har jeg fått lyst på en mer tjenestevillig og langbeint hund. Men jeg vil ikke ha en stor hund.  Ikke en liten heller, men en liten storhund.  Har hatt noen raser i tankene og øverst på lista har det stått kelpie.  Jeg har sendt avgårde et par mailer til de mest anbefalte oppdretterene, men det ser ut som at etterspørselen etter valper er større enn tilbudet.  Mulig jeg må vente, men den ene oppdretteren satte meg i alle fall på venteliste på et kull som blir født i februar. Et annet alternativ er faktisk labrador. Jeg har alltid likt labradorer, men de har jo en del helseproblemer de også da.  Nå skal jeg i alle fall ta en kveld på nettet og lete etter jakt-labrador-oppdrettere. Kunne tenkt meg blandingshund også jeg, dersom jeg fikk møte foreldrene til avkommet og sett det an. Men, helst kelpie, har lest mye om dem på nettet og føler at dette kan være en rase for meg.

Kalde sauer på Leira. Den smarteste har like godt hoppet opp i matfatet.

Vi får se hva det blir og når det blir, håpet er å få tak i en valp senest på forsommeren. Jeg liker å ha to hunder og vil gjerne ha det, de kan ha mye glede av hverandre. Nå tror jeg ikke Zorro akkurat savner å dele huset med en dominant hannhund, men jeg ser at han har endret adferd etter han ble alene. Istedet for å gå og legge seg etter morgenstellet står han nå og ser sørgmodig etter oss når vi kler på oss for å gå til jobb/skole om dagene. Han hadde nok likt å få en valp i huset, han er så flink med babyer, veldig snill og tålmodig.  Legger seg ned på gulvet og lar de leke med seg.

Vi får krysse fingre og labber for at vi får oss en ny venn snart.