Ellen i fri dressur

Vanligvis er november en måned jeg ikke liker, jeg forbinder den med mørktid og guffent vær. En tid der jeg er mer opptatt av hva som går på tv’n enn av å være ute.  Så langt har november vært den beste måneden værmessig i høst, den har danket ut både  september og oktober. I dag fikk vi en fantastisk flott dag med sol, et par varmegrader og dels tørre og/eller frosne stier.  O’lykke!

Fra Geitfjellet mot Tautra.

Vi, Rune og jeg,  startet ved Kobberdammen. Dessverre uten Anne som ga opp å komme opp den isete veien før Sommersetra, og gikk mot Geitfjellet som var første stoppested på turen. I begynnelsen gikk vi litt off-road og hundene fikk løpe løse og kose seg. Da vi nærmet oss toppen møtte vi strømmen av ivrige søndagsturgåere og måtte ta hundene i bånd. Vel oppe fikk vi panoramautsikt over byen, mot Sylane og kunne glatt telle de syv blåner.  Årets første tur til Geitfjellet, bra vi ventet til en slik fin dag.

Våttakammen, mot Munkholmen.

Etter å ha nytt denne  utsikten gikk vi til Våttakammen for mer fin utsikt. På  stien dit traff vi ikke mye folk og hundene fikk løpe løse igjen. På Våttakammen var det en del turgåere, men det forhindret ikke oss i å tenne bål og grille pølser.  Selv om sola skinte ble det kaldt å sitte i ro, så både mennesker og dyr iførte seg litt klær. Det funket for alle unntatt puddelen som dirret av kulde selv med dekken og fars genser.

Brrrr, dirre, skjelve, voff, voff, brr, riste, skjelve osv…

Han måtte få sitte i fanget til slutt, både for å slutte å fryse sånn og for å få hjelp til å holde den lille kjeften sin som stadig varslet om små og store innbilte hendelser.

Tante er varm og god, og flink til å kvele påtenkte bjeff.

Zorro er gul og kul, fryser ikke, bjeffer ikke, bare følger med fra vaktbenken.

Etter grilling gikk vi mot Helkanseter og dette er en veldig fin strekning. Nydelig terreng og nesten ingen mennesker, hundene løp løse og vi koset oss med tørre stier og mye vakkert å se på.

For et sporterreng! 

Myk mosebunn så langt øyet kunne se.

På Helkanseter var det igjen en del folk, men vi brukte ikke lang tid der, bare den tiden det tok Rune å gå rundt hytta to ganger for å tegne den til “open Street map” som han driver og pusler med i nerdelivet sitt.

Ikke bare nerd, men Rambos matfar også.

Vi hadde tentkt å avslutte med en tur til Dreiers Minne, men været var så fint og det var så lett å gå, at vi heller gikk via Lavollen til Kobberdammen og rundt den for å drøye turen og tida. Ingen vits i å skynde seg hjem på en slik dag.

Isen begynner så smått å legge seg på Kobberdammen.  Badesesongen er nok over ja. 

Da vi kom tilbake til bilene hadde vi gått 9, 3 km og brukt nesten 5 timer.  Flott løype (min ide) og nydelig vær!