Ellen i fri dressur

Må bare starte med dagens blinkskudd. En begjørmet sko. 

Rune trodde tydligvis at den store gjørmedammen var frosset. Det var den ikke.  Han tok det som en mann. Bannskap og forbannelser haglet. 

Men altså, dagen startet uhorvelig tidlig, klokka var 8 da jeg sto opp til lett gråvær. Dvs klokka var 9, men siden vi i natt gikk over til vintertid viste uret 8.  Jeg skulle opp tidlig for å rekke rundering klokka 10, men den ble brått avlyst og jeg satt plutselig med mange ledige timer. Vel, en dusj, litt husarbeid og en bolledeig senere dro yngstebarnet og jeg til Estenstadmarka med guttan. Parkeringsplassen på Bekken var nesten full av morgenfugler, så Vilde og jeg søkte inn i skogen for å komme mest mulig unna strømmen. I dag var det dog mange mennesker overalt, så da vi kom til hytta valgte vi bare å gå ned via dammene og hjem for å spise våre egne utmerkede kanelboller. Det ble vel en tur på litt i overkant halvannen time. Koselig med tur med et avkom. 

Etter kanebollekos hjemme dro Zorro og jeg tilbake til Bekken for å møte Rune og Bente for en litt lengre tur.

Noen tørre stier fant vi.

Vi gikk i stubban-retningen for å finne igjen oppgangen vi tok da vi hadde en kjempefin tur på 17. mai. Nå var marka nemlig enda  mer befolket og det gjaldt å komme seg unna. Da vi kom til “oppgangen! kunne vi slippe horden løs og la de regjere skogen, for nå var vi kommet unna menneskehopen. Hundene nøt friheten, noen mer enn andre, Dina f.eks. likte seg best et godt stykke foran på stien, og ikke sammen oss.

Det var en fin trase, litt fuktig innimellom, men mange tørre partier også. Vanskelig å forklare denne stien, men Rune logget den, så det går muligens an å forstå hvor vi har gått.

Vi fant et stup også.

Vi traff et par hyggelige jegere som kunne opplyse oss om at det var lov å jakte i Strindamarka, der vi befant oss. Rød lue neste gang, kanskje? Vi kom i alle fall opp til Lomtjønna og gikk derfra ned til Styggdalen, før det bar oppover igjen til Månen og deretter ned til hytta. En rask stopp på hytta før vi gikk ned via dammene. 3 1/2 time og 9,5 km ble det.

Og enda var jeg egentlig ikke fornøyd, sola stakk frem til slutt og vinden var så varm og god, så jeg kunne tenkt meg å ha vært på tur enda lengre.