Ellen i fri dressur

Som startet litt før ni for min del. Var trøtt etter en sen natt siden jeg var å hentet Trine på fest klokka halv fire … det tar på gitt å legge seg så seint.

Ute var det delvis skyet da jeg sto opp, men sola kom ut på dagen og det ble en riktig nydelig dag. Nydelige dager er så sjeldent i disse dager at de må utnyttes til det fulle. Jeg hadde avtalt sportrening med Bente på Nidarosbanen, og skuffelsen ble stor da vi kom ditt til flere cm med snø og at det foregikk mentaltest på banen.  Det står jo på nettet under “kalender” at det skal være test på banen, men det kunne kanskje stått litt tydeligere på fremsiden.

Vi ga selsvsagt ikke opp, tok bare noen minutter med furting før vi la en plan. Vi luftet hundene før jeg gikk opp spor til Dingsen. Deretter ble det kaffe og dumle før vi gikk på feltmyra med Zorro for å leke felt.

Zorro elsker å finne ting i skogen. Jeg valgte 4 forskjellige gule pipeleker for å unngå at han favoriserte noe. He, he, men han favoriserte likevel. Han så at den gule kule ble med ut og det var den han ville ha, jeg så han flere ganger finne andre gule pipedyr som han ignorerte glatt, eller faktisk også plukket opp for så å legge tilbake igjen… for en snik… men det gode var at han gikk ivrig ut 3 ganger etter å ha sett at jeg la ut tingene første gangen. Og at han etterhvert kom inn med dem. Det var ikke så verst synes jeg.

Dingsen gikk nydelig spor i dag, hun brukte litt tid på å komme igang, men da hun kom igang var hun nøye og veldig ivrig. Artig å se henne så glad og fornøyd med seg selv.

Vel hjemme plukket jeg opp Munti og Vilde og vi gikk oss en tur for å studere nabolagene. Ble bortimot et par timer det også.

Avsluttet dagen med å ta med Zorro, et pipedyr og en porsjon med enrecote opp på parkeringsplassen for å trene litt lydighet. Zorro var kjempeivirg og nå vet han hvor “på plass” er. Han setter seg skjevt av og til, men jeg tror det har noe med min måte å stå på. Må få noen til å se på meg og fortelle meg hva jeg gjør gæli. Da jeg gikk på ridekurs og red i ridehus var det store speil på kortveggen slik at vi kunne få se hvordan vi så ut på hesten. De var alltid litt rart å innse at rytteren jeg så i speilet, som satt skjevt og fremoverbøyd, var meg… visste jo ikke at det var sånn før jeg så det selv. 

Vi trente også på “bli sittende uansett hva mamma gjør med pipeleken” noe som var veldig vanskelig. Men vi fikk det til. Innkallinga gikk strålende.  Det var en fornøyd duo som gikk hjem etterpå, den ene fordi han hadde fått beholde pipedyret, den andre fordi at det er klare fremskritt på treninga.

En nydelig dag ble det