Ellen i fri dressur

sa det da vi gikk på tur i dag. Vi skulle gå fra “Sekkhølet”, ja det er et stygt navn, og opp til Evavollen for å gå omigjen den turen vi gikk i vinter  da det bare var gjennomslagsføre. La meg si det først som sist. Det var dårlig føre i vinter og det var dårlig føre nå. Ferdig med den løypa tenker jeg.

Jeg tenkte jeg skulle være lur og spørre en kompis som er kjent i området om det var behøvelig med fjellsko eller om jeg kunne gå med joggesko. Følgende kryptisk svar ble gitt:” Gikk i joggesko sist jeg, ble våt, men ikke så våt og det var ikke mye gjørme å vasse i heller. Så jeg ble bare våt til sånn ca midt på leggen”. Ja, det var jo et opplysende svar.. for meg er nå uansett “våt opp til midt på leggen” vått nok, så jeg tok fjellskoene jeg. Og det var jammen lurt, for det viste seg å være mer enn nok gjørme å vasse i også. Takk for det gode rådet Frank, kommer nok til å spørre deg om føreforhold siden også.

Det var vått på stien ja…

Med på turen var Kari, Bente og Rune. Damene har det med å si “ojsann” for det minste, derfor gikk det mye i svuppelyder fra fjellsko som rev seg løs fra gjørma og kommentarer av sorten “ojsann!”.  Bare avbrutt av Rune som snakket til testiklene sine. Kari viste stor selvbeherskelse i dag  og gikk i et fint tempo (etterpå omtalt som at “vi gikk veldig sakte i dag”) og vi kom oss fort og greit til Evavollen.

Kari har plukket ut et offer fra posen. Bente synes at Kari kunne plukket noe annet…

Der ble det som vanlig rast  med kaffe og matpakke og godsaker. Vi valgte igjen å sitte på utedassen å kose oss med maten istedet for å benytte oss av den kjekke benken på den andre siden av huset. Sånn er nå vi da.

Her kunne vi ha sittet, men det gjorde vi ikke…

Rune liker veldig godt at noen har med noe godt….

Rune har fått tak i posen… velger frukt, for det er sunt, har han hørt.

På hjemveien unnet vi oss nok en kaffekopp mens vi skuet ut over vannet. Heldigvis regnet det ingenting på turen, men som sagt var det ikke nødvendig heller for det hadde regnet mer enn nok fra før av, i hele natt og i morges.

Tok bilde av denne demningen i vinter og tar derfor med et referansebilde her også. Denne demningen virker forøvrig ikke lenger, vannet den skal holde tilbake er borte og er erstattet med veldig våt myr…

Ubrukelig demning…

Jeg fikk lyst til å forsøke feltsøk med Zorro da vi var nede på parkeringsplasssen. Tok med meg dyret og 2 leker + en hanske og gikk like opp i skogen. Gjorde omtrent sånn som jeg så Agnete og Trine gjorde på torsdag. Sprang ut i terrenger med lekene og hansken og la dem igjen etter å ha laget endel spor og sett veldig morsom ut. Zorro var veldig gira og satte avgårde med en gang jeg ga beskjed. Tok ikke mange sekundene å finne elefanten og han returnerte ganske raskt med den, bare avbrutt av et par stopp der han drepte leken. Det skal han sikkert ikke gjøre, men … han var fryktelig ivrig. Selvsagt gikk det ikke å sende han ut en gang til , så jeg sprang en runde til før han ble sendt ut igjen. Denne gangen kom han med ballen. Jeg ble med han ut 3. gangen og nå fant han hansken. Han var veldig lykkelig og ivrig og jobbet godt i den høye lyngen, dette var tydeligvis gøy!  Jeg flyttet meg litt og laget et nytt søk og denne gangen la jeg de tre tingene ved siden av hverandre for å se hva han gjorde da. han sprang ut i stor fart og kom kjapt tilbake med ballen. Selvsagt skjønte han ikke umiddelbart hva jeg mente da jeg ba han gå ut igjen. Jeg smurte meg med tålmodighet og ventet mens jeg stirret i retning lekene. Etter ett minutts virring rundt meg dro han ut igjen (jippi, han skjønte det!) og nå kom han med elefanten. Jeg roste voldsomt og ville ikke kreve mer, men han ble med meg da jeg skulle hente hansken. Imens lette han ivrig videre om det var flere morsomme ting der ute. Han så på hansken flere ganger, men ville ikke ta den, heller lete videre. Diskriminering, kalte Agnete det. Jeg plukket den jeg og så lekte vi litt med den. Dette var morsomt og helt sikkert noe Zorro kan lære. Jeg må få litt mer opplæring på innlæring selv også. Dette er jo kjempegøy! Håper vi snart kommer oss opp i skogen igjen og kan øve mer.

En k jemekoselig tur, artig feltsøklek og på toppen kunne jeg digge disco fever i bilen på vei hjem. Smilet gikk fra øre til øre mens jeg digget Barry White “your my first, my last, my evereything“.