Ellen i fri dressur

I dag ble det er rask morgentur (8 km) med guttan i Estenstadmarka. Endelig var det litt sol og det ville jeg gjerne nyte. Egentlig var planen å gå litt anerledes løype i dag.  men jeg endte vel med å gå den vanlige hundeløypeturen, bare motsatt vei. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å gå på de mest tørre stiene, for det har regnet mye i det siste og det er vått og gjørmete mange steder i skogen, men det bl litt vått  likvel.

Jeg dekket koffeinbehovet mitt på hytta, greit nok det, men det slår meg at det ikke er en spesielt hyggelig betjening der. Jeg er en flittig gjest, men det er aldri et ord å høre fra bak disken. Ikke snakker de til gjestene  og ikke snakker de til hverandre.  Litt kjedelig, det er jo litt av kosen i marka og på fjellet at det er hyggelig på hyttene.

Den som sier at det har vært en fin sommer og at det har regnet lite, har ikke vært i skogen i sommer….

Vel hjemme ble det bytur med småpikene før jeg vasket bilen innvendig og nappet Zorro. Avsluttet dagen med å trene Zorrogutten på lineføing og budføring. Han skjønner ikke hva han skal gjøre ved innkomstene, men du verden for en fart. 

Munti er i grunnen et kjedelig skue for tiden. På turene henger han etter i båndet og lunter uinterressert etter meg. Ved flere anledninger har jeg dratt av han halsbåndet fordi han henger sånn etter. Når jeg stopper står han  bare å henger ved siden av meg. Han har ikke blitt noe blidere heller, han er akkurat like sur som før. Knurrer hver gang han blir løftet på eller flyttet på og han har slett ikke blitt mer lydig. Det enste som får han til å lyse opp er mat og da er han til gjengjeld nesten sinnsyk.  Jeg er ikke sikker på om det er noen stor gevinst å kastrere han på ordentlig, han .har liksom ikke blitt noen bedre hund og da er det ingen vits. Det er sånn at jeg gleder meg til virkninga av sprøyta avtar og at humøret kommer tilbake. Så får jeg heller passe veldig godt på så det ikke blir noen slåsskamper, ikke at han har sluttet med det heller… nei, dette var det ingen vits i.