Kirpraktoren har fått orden på nakken min (i den grad det går an å få orden på en forkalket nakke) og sa sist at jeg lå langt foran skjema, dog lo han rått da jeg selv omtalte meg som «myk som en pusekatt». Myk eller stiv – å gå er bra, både til og fra jobb og med hundene om kvelden.

Hundene setter pris på snøen i alle fall og dyp snø trigger Zorro voldsomt, for han mener at det er akkurat passe føre for å endelig få tak i den frekke labradoren og denge den.  Det skjer selvsagt ikke, men han får trim og Kiska synes det er en morsom lek.

Takk og lov for turkompiser så en kommer seg ut på tur både på kveldstid og i helgene. Forrige helg gikk vi nydelige turer i skogen i sola, denne helga har det vært grått og mildt, men skogsturer har vi hatt likevel.

For å lyse opp i mørketida samlet vi oss en gjeng damer hos meg på fredag for å nyte litt god mat sammen. Kurvfest er nøkkelordet, alle lager jo så mye godt og vertinnen slipper å stå alene med ansvaret.

Her er noen av godsakene som ble satt på bordet:

Foccaciabrød må til

Ost og kjeks, salat, røkt laks, skinke, diverse saltmat….

Greske pølser, scampi i chilli og reker med ost og skinke

Villbringebær/stjålet rips-pai

De mer og mer glade gjestene

Dagen derpå… sko på bordet pga av Dis (og den velfordelte avisen ut over gulvet vises ikke her) 

Fra lørdagens tur rundt Leira (7 km) med Elisabeth og Trine – med påfølgende bollefest

Fra søndagens tur i Estenstadmarka, ikke det beste føret, men som alltid godt å gå en tur! (1 mil). Kjekt med så mange hunder når de oppfører seg så pent som de gjør

Kiska med noen av årets rosetter.

Både jakt- og agilitysesongen er over for vår del for i år og det er på tide å se tilbake på hva vi har utrettet. Det ble klart tidlig i sesongen at agility måtte vike for den stadig økende jaktlysten. Ikke for at vi ikke ville eller kunne, men fordi det ikke er helt gratis å reise og konkurrere, og vi som bor i Trøndelag må ofte på lengre bilturer og overnatte for å delta på morroa… pengene går fort da.

Agility: Her har ambisjonene vært ganske lave og vi har presset oss lite, men til gjengjeld lekt og koset oss mye på banen. Sesongen startet med disk, disk og disk, både på internkonkurransene og på det ene mesterskapet vi deltok på tidlig i sommer. Vi har ikke trent noe på egen hånd, men deltatt på tirsdagstreningene og på flere av internkonkurransene gjennom sesongen. Plutselig kom et uventet gjennombrudd med et feilfritt hoppløp på  NKK’s stevne i juli og vi slo til med en 2.plass og et napp. Så løsnet det mer og mer og vi avsluttet med et par feilfrie internløp og sannlig ble vi klubbmestere i agility H1S på klubbens stevne. Det var ikke dagens beste løp, det hadde vi i hopp, men da ble vi slått grundig på tid av flere ekvipasjer. At vi ble slått er ingenting å bry seg om, det var flyten og det gode samarbeidet som gledet meg mest.  Jeg er fremdeles alt for treg og uklar og Kiska må «løse sudoko», som en sa, for å finne ut av hvor hun skal  i løypa. Vi skal delta på klubbens vintertreninger og fortsette med det gode samarbeidet, neste år er håpet at jeg har blirr flinkere og raskere til å føre.

Kiska «løser suduko» (Foto: Rune M. Andersen)

Jakt: Vi var temmelig blanke da vi startet i begynnerklassen tidlig i sesongen, men takket være gode treningskompisers veiledning gjennom vinteren gikk vi til en 1. bk i første forsøk. Da var gnisten tent og jeg meldte på til åpenklasser i vilden sky, på tross av at vi ikke hadde begynt med dirigeringstrening. Derfor ble det enormt mange turer på diverse myrer for å trene «klokka» og mange turer til Hølonda for kvalifiserte treningskompiser. Vi debuterte på Fosen og fikk en 3. AK første dagen og en 0 andre dagen, skjønt da gjorde vi mye bra bortsett fra å unnlate å ta med en fasan inn… Deretter ble det den famøse Ørskogfjellturen med risting av vilt og utkastelse fra konkurransen etter 1 apportering…  I august skulle våre egen avdeling arrangere stevne og jeg hadde selvsagt meldt på begge dagene, på tross av treningskompisers gode råd… verre var det at jeg hadde så vondt i hode og nakke at jeg kastet oppp flere ganger før vi gikk inn og konkurrerte, men tilstrekkelig mengder dop og dyktig hund ga oss en 1. premie den dagen. Dagen etter ble det en 2. ak pga for mye lyd fra Kiska.  Irene og jeg reiste for å delta på Mesterskapshelgen, men da gikk det til «helvete» og  jeg fikk  som fortjent for det var helt klart avtrening og feilinnlæring av markering som lyste mot meg der min «døve» hund løp beina av seg for å søke opp en markering..jaja, Mesterskapshelgen var aldri tenkt å være noe annet enn en læringstur. Videre har vi deltatt i klubbens jaktcup og klubbmesterskap, der vi ble klubbmestere i åpen klasse. Lett å vinne når de gode konkurrentene ikke deltar

Vanndirigering med stor entusiasme på stevnet vårt i august (Foto Ola L. Zetlitz)

I sum har vi hatt en flott debutsesong og fått til mer enn jeg drømte om før den startet. Jeg hadde vel håpet på flere napp i agilityen, men vi har jo nesten ikke konkurrert og det har heller ikke vært øverst på prioriteringa. På jakta har vi kommet lengre enn jeg trodde siden vi startet på scratch i vår.

Målet fremover er faktisk å få den samme «go’følelsen» mellom Kiska og meg på jakt som når vi er på agilitybanen… hun er veldig forskjellig å føre på agilitybanen kontra på jaktprøve. I den første settingen er hun veldig førbar og handler ikke på egen hånd, men lytter veldig til mine handlinger og kommandoer uten noe form for stress. Hun er avslappet, full av forventninger og masse glede og har aldri noen ide om at noe blir feil…Når vi er på jakttrening er hun enormt intens og har temmelig lyst til å handle på egen hånd og må føres strengt for å være i hånd…  ja, det er helt forskjellige settinger, men jeg vet hvordan det føles når det er «du och jag» og derfor vil jeg ha det sånn på jakt også.

En ting er bra sikkert, uten min personlige trener og coach, Irene, hadde det ikke vært noe å skrive om her under temaet jakt Gode treningskompiser er gull verdt, men Irene er mer enn det, hun har fulgt nøye opp enhver utfordring eller problem vi har hatt underveis. Herlig å ha sin egen private trener! Og treningsgruppa vår er prima og treningene har høyt nivå, da er det lett å glede seg til alle treningene vi må ha fremover for å komme videre i 2013.

Søk: Arbetar med härlig motivation i hela marken: Kunde nøjligen vara mer noggrann i närområdet

Fart og utholdenhet: Fint arbeidstempo, bra uthållighet

Nese: Føljer upp vittringer på ett bra sätt

Dirigerbarhet: Tillräkligt väl i hand på både land og vatten för at vara effektiv

Markeringsevne: Koncentrerad, med utmärkt minnesbild

Skuddreaksjon: Uppmerksam, tyst

Almen oppførsel: Pigg och alert. En del ljud kan höras i passivitet

Apporteringslyst: Spontana upptag, bra innlev.

Apportgrep: Korekt grepp, bra avlämning

Svømmesett og arb. vilje i vann: Simmar effektivt og arbetar gärna i vatten

Samarbeidsvilje: Ger et mycket lättförd intryck

Hundetoleranse: Utmärkt

Sammenfattende kritikk: En mycket trevligt arbetande tik med stor viltfinnerformäga. Hon har en bra balans mellan självstendighet och samarbetsvilja. I dag belastas hon något av gnäll vid flertalet tillfällen i passivitet

2 AK

Søk:  rask, målbevisst og effektiv

Fart og utholdenhet: Utmerket

Nese: aktiv og målrettet

Dirigerbarhet: Løser sine oppgaver  effektivt

Markeringsevne: Sikker og presis

Skuddreaksjon: Rolig og oppmerksom

almen oppførsel: Tiltalende

apporteringslyst: Utmerket, men kan bedre sin spontanitet på kanin

apportgrep: myke grep og fine avleveringer

Svømmesett og arb.vilje i vann: svømmer utmerket

Samarbeidsvilje: meget god

Hundetoleranse: UA

Sammenfattende kritikk: en meget effektiv apportør som gjennomfører dagens prøve på en overbevisende måte

1 premie

Startet ferie med kennelsamling i Rissna, som ligger noen mil sørøst for Østersund, samme sted som i fjor. Knallfint vær på fredag og sammenhengende øsepøseregn på lørdag, oppholds søndag. Vi trente selvsagt ute hele dagene uansett vær. Mange trivelige folk og flotte hunder, kennesamling er trivsel. Søndagens «konkurranse» endte med stjernesmell  i ei bjørk for meg. Jeg gikk blindebukk med Kiska fri ved fot, mens Lena fra Skåne skulle dirigere meg gjennom løypa. Vet ikke hva jeg hadde gjort Lena jeg, men hun sendte meg midt i treet.

• Vis innlegg

Her må en annen «stakkar» gå løypa i blinde med hunden fvf

Takket være arvet GPS gikk turen fra Rissna til Sølen smertefritt på småveier. Faktisk så små og ubetydelige at jeg en stund trodde meg svært på avveie, nifst var det også med regn og tett tåke…

Vel fremme på Sølen møtte jeg kjente og kjære og flyttet sporenstreks inn i spikerteltet til Irene, «der det er hjertrum er det stjärtrum», som svenskene sier. Sølenoppholdet bød på mye vått vær, fine turer, mange fine treningsøkter og festlig lag til morgenkvisten.

Eksempel på treningsterreng:

Her sendte vi hundene over vannet – Vito MÅTTE på øya da, Kiska gikk som ei prinsesse

Sommerhilsen fra Sølen…..

Vel hjemme var det oppussing av kåken som stod på planen og det gikk mye tid og penger på IKEA. Fint ble det i alle fall, mangler bare noe smårusk.

Midtveis tok jeg en tur til Åfjorden og besøkte Brenda og familien. Kokken serverte som alltid fantastisk mat og selv om været også der var lite sommerlig satt vi ute til langt på natt og nøt selskap og drikke. Dog syntes jeg det ble vel kaldt, f.eks var det kaldt selv med joggesko, en rask titt på gradestokken ga forklaringa; kun 5 c!

Åfjordbesøk

Feriens kremtopp var uten tvil langhelg i Rugldalen med Elisabeth og Irene. Reiste opp en torsdag og hjem på søndag. Fikk en knallfin tur torsdag kveld i sol. Tur til Mugg gruver på fredag i lettskyet. Jakttrening og spor om ettermiddagen, nydelig mat til kvelds. Lørdag kom regnet, men vi var langt oppe i fjellet før det kom, og de store mengdene kom ikke før vi var vel nede. Håpløs jakttrening i mygghelvete den kvelden.. Søndag var sola tilbake og vi var på en tur innover fjellene på ca 1 mil. Ei nyydelig helg for kropp og sjel! Lykkepille!

Her er kartene over turene våre fra Rugldalen:

Ellers har det blitt en del turer i skogen, noen jakttreninger og litt verandakos. En festlig kveld på byen og en natt på verandaen med Trine M. Sistnevnte forlot meg halv fem om morgenen, men det er sjeldent å kunne sitte ute fra kveld til morgen og få med seg dagslysets gang.

Dagstur til Røros med lille gullungen ble det også (avveksling fra turene til IKEA). Vi gikk i sandørkenen og ned i Olavsgruvene.

Vito innledet ballet med å knase på medbrakt treningskanin på fredagskvelden. Vi var vel vantro til det vi så og satte det på kontoen for «hva faen?». Lørdag startet Vito for dommer Erling Skotner og beviste der at han ikke bare hadde fått smaken på kanin, men også fant and riktig så velsmakende. Den kjipe mora hans avbrøt måltidet før det kom i gang og dommeren følte at han hadde sett mer enn nok og takket for laget.

Prøveområdet lørdag

Jeg har kommet helt over fuglevegringen min og viser her stolt frem anda jeg fikk av Vidar (mulig flasken med Xantè hjalp også)

Vakker solnedgang observert hjem fra nachspielet

Søndag var det Kiskas tur (fikk ikke plass på lørdagens konkurranse) og Irene og Vito trakk seg, naturlig nok. Dommer var dansken Boye Rasmussen og vi visste allerede fra dagen før at han var veldig streng på viltbehandling. Faktisk nullet han hunder som nølte over viltet og måtte animeres for å plukke, ikke rart sommerfuglene i magen min var erstattet av en heftig måkeflokk.

Vi skulle gå i 3. par og siden de to første ekvipasjene ble kastet ut etter første markering, var det kjapt vår tur. Det startet med en dobbelmarkering som Kiska skulle få, hun beina flott ut til den første, men der hun ble stående og henge over viltet… så tok hun en liten runde før hun vendte tilbake til fuglen. Hva som så skjedde er jeg ikke helt sikker på, men hun så ut for å ta etter viltet, for så å hogge i det og RISTE det. Jeg visste jo da at vi var nullet for lengst så jeg forsøkte å kalle inn, hun kom med fuglen, men la den ned en gang underveis også, mens hun studerte det.  Dommeren ba meg bare om å koble Kiska, og uten mer om og men ba han om en ny hund inn istedet… jeg lusket ut med halen mellom beina, ikke så rent lite fortvilet, for at vi skulle  ende opp med 2 viltetere samme helg var ikke akkurat det vi hadde sett for oss. Min makker trøstet meg med at Kiska så ut som at hun hadde blitt stukket og at ristinga var ren gjengjeldelse, jeg klamrer meg til håpet.

Lett å forstå hva samtaleemnet i bilen på vei hjem dreide seg om… og vi trenger vilt å trene med! Nesten så vi kjørte på fugler  med vilje og begikk innbrudd i en kaninfarm vi kjørte forbi…

Akkurat nå er vi i tenkeboksen og vi bare MÅ få orden på viltbehandlingen før vi kan tenke på flere konkurranser. Vi må søke hjelp hos noen som kan dette. Det er mulig at hundene våre ikke har så store problemer som vi tror, Kiska ble kanskje stukket av et insekt og Vito hevnet seg på viltet fordi mamsen hans har dratt en liten lakris i hus, MEN uansett mangler begge spontanitet på vilt.

Nedslående resultater til tross, vi gir oss IKKE Det blir mye trening fremover, både med og uten vilt. Dessuten har vi kjøpt oss fasan- og kanindummy, her skal det bæres fjær og pels til det er like normalt som å tisse. We will be back….

Enkle, men rene hytter på Fjellstova. Utrolig trivelig vertskap og sannelig tilbyr de deg å låne hårtørrer også om det skulle trengs

Sola skinte ved avreise fredag formiddag og Team Hove&Hegerberg har blitt drevne reisekompiser, pakking av bil gikk som en fei. Bilte til Valset og tok ferja over til Brekstad. Der ble det pizza på begge og en øl på meg som bare er passasjer

Campingen var ved Austrått-borgen, enkel standard,  men ren! Vi pakket ut det grøfste før vi stakk mot Tjønnstua for en treningsøkt med medbragt and. Terrenget der er veldig annerledes enn det vi trener på til vanlig. Kjekt å se over området når vi er så ukjent. Vi klødde oss i hodet og lurte fælt på hvor i terrenget dommerene ville legge prøven…

Kvelden tilbrakte vi sammen Marit og Thord og deres venner (Gustav som skal være min instruktør på kennelsamlingen i sommer). Koselig hundeprat til alt for sent og enda var det vanskelig å legge seg i den vakre sommernatten.

Sånne netter skal egentlig ikke soves bort…

Opp med hanen kl. 6 lørdag morgen for oppmøte kl 8 og trekking av startrekkefølge. Dagens dommer var Pål Bådsvik. Irene ble trukket par 2 og jeg par 6, og siden det var med dommerelev (Heidi Kvan) kom det til å bli en veldig lang dag. Været var helt ok, vi hadde flott utsiktsplass til prøveområdet fra ei bru og mange folk å prate med, så at det tok tid gjorde ingenting. Dessverre lå EK-området sånn til at jeg ikke fikk meg til å forlate mitt eget prøveområde for å se Garbo, men Marith var ferdig til Kiska skulle gå, så hun og Thord fikk se oss. Irene fikk bra tilbakemelding etter sin prøve, dommeren hadde åpen bedømming etter hvert par og det var kjektb og ikke minst lærerikt. Jeg var rimeligvis ganske spent, men også realistisk i forhold til hva vi kunne prestere. Første øvelse var land-dirigering. Etter at vi kom inn på området og hilste på dommeren ble det skutt mot feltet som lå i et myrområde på andre siden av vannet. Deretter snudde vi oss mot land og det ble skutt inn mot der kaninen lå. Kiska, min kjære avbalanserte, stødige, førermyke lille venn, var heit som bare fanden etter skuddene og satte seg frekt nok 1 meter foran foten min og lot som hun var døv og blind for mine diskrete henvendelser om «fot».  Dirigeringen satt som et skudd i alle fall, rett ut, 2 finsøksignaler og kaninen kom vei hjem i en voldsom fart. Puh!

Mens vi ventet på at makker skulle gjøre det samme, satt Kiska og stirret lengselsfullt mot feltet og PEP. Fryktelig vanskelig for meg å føre en hund som har gjennomgått en total personlighetsforvandling… på treningene har hun nesten vært litt lav og nå kokte hun over… jeg følte et vanvittig behov for en «medarbeidersamtale», men slikt kan man ikke ta i konkurranse, så jeg måtte bare late som ingenting..

Neste øvelse var feltsøk og da skulle vi sende over vannet. Det gikk fint det, men Kiska nølte ved første fuglen, viftet med halen og tittet på meg. Jeg mener å huske at jeg måtte mane henne, men etter det, og dess lengre hun var unna ved viltfunn, dess mer spontan ble hun på apporteringen. Mens den andre hunden jobbet så pep Kiska, lavt, men dog….

Jaktområde lørdag

Vanndirigering over til ei lite øy var ny øvelse for oss, og det ble ikke mindre vanskelig av at feltet lå og lokket på venstre side… jeg sendte Kiska, men etter kun få svømmetak begynte hun å dreie mot feltet der hun jo visste at det lå vilt. Jeg fløytet stoppsignal som hun reagerte på, men når jeg sendte igjen ble det bare en ring i vannet før hun igjen satte nesen mot feltet. Flere slike runder og jeg kalte henne inn og sendte på nytt. Da gikk hun knallbra og kom seg på øya, fant fugl og svømte hjem. Jeg fikk kritikk av dommeren etterpå for å ha løst oppgaven på denne måten, men selv mener jeg at med vår begrensede vanndirigeringserfaring var dette beste løsningen. Hun løste oppgaven med glans på forsøk 2 og fikk med seg finfin læring for fremtiden.

Siste øvelse var dobbelmarkering, den var ikke så lett og gikk som jeg fryktet på forhånd. Det ble en ren søksøvelse. Heidi sa før jeg sendte at de «ønsket å se markeringsarbeidet, men om jeg følte for det kunne jeg etterhvert bryte henne og dirigere». Jeg gjorde ikke det siste, skulle nok forsøkt å dirigere, men det var litt vanskelig å bedømme hvor viltet lå i forhold til hvor hunden var, og jeg har jo ingen prøveerfaring som hjelper meg til å vurdere  hva som er lurt.

Det ble en 3. AK og en streng kritikk fra Heidi. Tror hun sa at Kiska var veldig lovende, men at prøven var gjennomsyret av uerfarenhet. Ja, hun så oss jo i vår på kurs, så hun vet jo akkurat hvor uerfaren vi er…

Om kvelden ble det litt felles pilsing med nye bekjente, før nydelig helstekt gris og sosialt samvær + premieutdeling på Tjønnstua.

All ære til NRK Fosen for et utrolig bra gjennomført og trivelig stevne! Nydelig fellesmiddag og kake etterpå

Søndag var det like tidlig opp av senga og avreise til området for å se hvor dagens prøve var lagt. Dagens dommer var Øyvind Veel og Heidi var igjen dommerelev. Fra høyden vi satt på og var tilskuere,  så prøven veldig vanskelig ut, men samtidig klødde det i fingrene etter å få prøve.. Feltet lå også denne dagen på andre siden av vannet og også i sivet og kanten helt inn til der vi stod og sendte. Jeg hadde et par medarbeidersamtaler med Kiska mens vi ventet på tur, blant annet om hvor «fot» egentlig er, nemlig der den pleier å være og ikke 1 meter foran meg… all form for lyd ble slått ned på og lakrisen stirret litt forundret på den strenge mora si..

Klar som egg, venter på tur og lytter etter skudd..

Irene fikk dessverre bare 4 sendinger over vannet til feltet denne dagen, for Vito byttet igjen vilt og ble nullet som konsekvens. Det gjorde han på lørdag også, men da så ikke dommer det. Siden Irenes makker også nullet tidlig ble de brutt og det var jo bare sorgen når det lå så mange spennende oppgaver der.

Et stort felt, jeg valgte å sende over vannet hver gang. Utsendingspunkt fra der hvor folket står. Vanndirigering til øya bak folkene..

Endelig ble det vår tur og Kiska gikk veldig pent ned etter meg på vei til området… ikke hadde hun lyd heller denne dagen, så det hjelper i alle fall å si fra. Men hun var meget tent! Hadde nok lyst til å gjøre alt selv. Vi startet igjen med feltsøk, det ble mange sendinger over vannet til feltet. Kiska nølte ved et par vilt, og lurte seg over en, men ellers apporterte hun i vilden sky. Ender, fasan, kanin og due ble bragt til mor.  Dobbeltmarkeringen gikk utrolig bra, vi så ikke nedslagsfeltet, men hun var kjapp ut og kjapp inn. Jeg begynte å puste litt… deretter var det vanndirigering til en øy, men heldigvis i motsatt retning av feltet. Kiska gikk greit i vannet, men linja ble skjev og hun kom opp på land for mye til høyre for øya. Jeg forsøkte ikke å dirigere henne i vannet med tanke på tullet som ble dagen før, dessverre begynte jeg å båse stoppsignalet før hun var skikkelig på land og måtte derfor blåse flere ganger. Endelig hørte hun og jaggu gikk hun i riktig retning mot øya, kom seg ut på og fant fugl. Rett hjem til meget glad matmor med den. Kjente jeg ble rørt i sjela da jeg så hvordan hun, med fuglen i munnen, strevde skikkelig med å komme seg opp på land siden det var så bratt der. Slapp ikke nei, fikk den pent levert i hånda, som alle de andre. Flinke jenta mi!

Et forhåpentligvis forklarende bilde

Innimellom markering og vanndirigering kom det feltsøkøvelser også. Skikkelig artig prøve! Nest siste punkt på prøven var en landdirigering, i vannkanten! Vann på ene siden av linja og svaberg/lyng-terreng på andre siden, og punktet var på en liten utstikker. For å unngå kjasing i terrenget (som ville blitt i retning der markeringene hadde falt) valgte jeg å sende i vannlinja et stykke før jeg sendte på land og kommanderte» stopp og ut bakover». Utrolig herlig å se at all treninga har nyttet, hun kom seg ut til punktet på den måten, et par finsøksignal og fuglen var i munn og på vei hjem… o’happyness!

Siste øvelse var enkel markering og da greide ikke den overladde lakrisen mer og knallet på makkers apportkommando. Heldigvis har jeg stemmen fra helvete og mitt «fy!» fikk henne til å stoppe etter 2 meter og returnere. Vår siste markering tror jeg jammen var den beste markeringen Kiska har tatt i hele sitt liv!

Jeg følte virkelig at prøven hadde gått bra. Dessverre har dommeren vært ute med hund en vinterdag før og hadde Kiska mistenkt for å ha gått over en fasan, han langet ut i terrenget og sjekket, og jaggu lå den der hvor hun hadd stått og sett skyldbetynget ut.. jeg så også at hun var usikker på det stedet, men siden feltet var «pepret» med vilt og fert var jeg ikke sikker på om det lå vilt der eller bare var fert… så jeg sa ingenting…. Fin kritikk og tilbakemelding, forstod det som at vi mistet en god premiering da hun gikk fra fasanen. Det er bare å akseptere null da, men jeg var overlykkelig for at feilen kom så sent i prøven at vi fikk gå alle øvelsene, min makker ble nemlig nullet tidlig for viltbytte..

I alt er jeg utrolig fornøyd med debuten vår! Alt klaffet denne helga, med vær opphold, sosialt liv, mat, øvelser og mange flotte prestasjoner. Kommer aldri til å glemme Gustavs kjappe lille gule labbe-jente som rota seg bort på vei hjem med fugl og endte opp med å svømme over hele det andre vannet før hun fant igjen føreren sin.. men la hun fra seg fuglen? nei, det gjorde hun IKKE! selv ikke da det formelig lyste fortvilelse av henne… snakk om retriever!

Ps) Kiskas mamma fikk 1. EK på søndag, grattis til Marith og Garbo!

Søk: Gjør tidvis mange fine og effektive slag, men utredningne blir alikevel litt tilfeldig, ønsker et noe bedre søkesystem

Fart og utholdenhet: Meget bra

Nese: Anvedes aktivt

Dirigerbarhet: Landdirigering løses i god kontakt med sin fører, vanndirigering bli i dag meget ineffektivt

Markeringsevne: Konsentrert og meget målbevisst, men har kun vage minner om nedslagsfeltet og er derfor meget ineffektiv

Skuddreaksjon: Meget bra

Almen oppførsel: Konsentrert og målbevisst

APporteringslyst: Høyere spontanitet ønskes under noen viltslag, ellers bra

Apportgrep: Myke grep og fine avleveringer

Svømmesett og arbeidsvilje i vann: Går villig i vann, svømmer meget effektivt

Samarbeidsvilje: Holder for klassen

Hundetoleranse: Meget bra

Sammenfattende kritikk: Labradortispe som i dag gjennomfører prøvens alle momenter. Gjør tidvis … og fine slag i feltsøk. Viser også fram en effektiv(?) landdirigering. Noen brister i sin spontanitet samt inneffektivetet i vanndirigering og minnesmarkering gir dagens premiering.

Søndag, dommer Øyvind Veel (premie 0)

Søk: Søker energisk og finner raskt vilt og dekker hele området

Fart og utholdenhet: God fart, holder godt

Nese: God

Dirigerbarhet: Lykkes med oppgavene om noe omstendig

Markeringsevne: konsentrert og effektivt bringer raskt inn alle vilt

Skuddreaksjon: Gode

Almen oppførsel: God, har et lite knallforsøk på makkers markering. Stoppes greit.

Apporteringslyst: God

Apportgrep: Gode grep og avleveringer

Svømmesett og arbeidsvilje i vann: Jobber villig i vann og svømmer godt

Samarbeidsvilje: God

Hundetoleranse: God

Sammenfattende kritikk: Gjør i dag masse godt arbeid, men vegrer fasan i feltsøket