Ellen i fri dressur

I morgen skal jeg ha middagsgjester, og tungt inspirert av Nigella Lawsons tv-programmer tenkte jeg at sannelig skal jeg slå til med litt ekstra denne gangen. 3 retter, faktisk. Foruten inspirasjon fra TV har jeg også googlet endel for å finne ut hva jeg skal lage, og på nettet kryr det jo av inpirerende blogger mm som gjerne viser trinn for trinn hvordan de har tryllet frem godsakene. Alt ser fristende og lekkert ut.

Falt for eksempel Marias salt og søtt:

Snadder!

Men in real life, i alle fall i mitt, skjer det mer på denne måten:

• Bær handleposene inn på kjøkkenet, pakk ut ca halvparten, inklusive gressløkplanten som ligger nederst og bøyd i bæreposen
• Oppfør deg som det brenner og at det eneste som hjelper er at du setter igang med forretten, som skal serveres om et døgn
• Etter å ha saumfart oppskriften på stua, ta med utskriften (fordelt på udugelige 8 sider pga dårlig utskriftside) på kjøkkenet, men legg igjen lesebrillene på stua
• ikke rydd noe unna, men sett igang umiddelbart innimellom restene av middagen og varene du enda ikke har ryddet inn
• kos deg med de nye, litt for små, formene du har kjøpt til formålet
• gjør som Maria forteller, men mens hun tydeligvis har kjøpt laks i lange skiver har du fått laks i biter (smaker nammis da)
• la et par av formene få et tykt lag med laksbiter, mens et par andre får et flortynt lag som henger rikelig utenfor kanten
• forhold deg videre til oppskriften, som du i hodet fornuftig har halvert
• hent brillene, les oppskriften på nytt mens du irriterer vettet av deg over at du ikke kopierte oppskriften til word og fikk den på EN side
• erg deg grenseløst over at du ENDA ikke har husket batteri til kjøkkenvekta
• undersøk Chevrèosten  nøye og lenge før du omsider finner vekten på pakken
• anslå ca 150 g av den
• klipp av litt gressløk og ignorer at det står 3 ss
• sprut sitron oppi ost og gressløk, pell ut steiner etterpå
• innse at du har glemt å halvere mengde Chevrè-ost og at du har slumpet til resten

Ser her ja…

• start stavmikseren i blandingen og se smørja spre seg på deg, gulvet, veggene, knivstativet og benken før du rekker å slå av igjen
• la stavmikserledningen forville seg ned i blandingen gang på gang til den er godt innsmurt
• finn frem en større bolle og tøm over det som er igjen for videre miksing, nyt lydene av hundene som vasker gulvet rent for chevrèost
• gled deg over at siden du kjøpte iallefall dobbel mengde avocado, så var avocadoen du åpnet helt nydelig
• bland avocado med resten av fyllet og stapp det opp i de bittesmå formene
• smak på kombinasjonen av fyllrester og røkelaksrester og spekuler på om det ikke ble for mye sitron siden du ikke kjenner smaken av røkelaksen
• sett formene i kjøleskapet mens du vurderer hvor mye vin du skal skjenke gjestene med FØR forretten for at den skal smake som Marias
• tenk videre på at i morgen skal du legge deg i selen med å lage veldig god hovedrett og nydelig dessert – og servere MASSE vin….

Jaja… får se i morgen hvordan dette vil smake, etter endel vinsmaking vel og merke

Noen planer og ambisjoner må man ha i starten av et nytt år. Har (småstjålet opplegg fra Trine) laget en tabelloversikt over interessante konkurranser og aktiviteter neste år, mulig det kommer til flere eller at noen blir fjernet, vi får se.

Ambisjonene for agility må være å ta nok napp så vi kan komme oss opp i klasse II. Det ser så enkelt ut å greie det på papiret, men samtidig er det utrolig mye som kan gå galt i løpet av ca 30 sekunders-løp, så det er overveiende stor mulighet for at vi starter i klasse I  neste år også.  Jeg har tro på Kiska, men jeg selv sliter med timingen, vi får se hva vintertreningene kan gjøre for “Team Kiska” og ikke minst føreren..

Ambisjoner for jakt har jeg også, og de er ikke ubegrunnede. Jakt har Kiska virkelig talent for, så om jeg fortsetter treninga bør vi virkelig kunne cruise oss gjennom BK og komme oss opp i AK tidlig i sesongen. Etter gårdagens vilt-trening ser jeg ikke mørkt på å lykkes i AK med vilt heller.

Så da er det bare å ha nervene under kontroll på konkurranser som står igjen, det er nemlig ikke lett for hverken hund eller eier å yte sitt beste når sommerfuglene i magen herjer med hundeføreren.  Uansett, vi gleder oss!

Gaver skal ikke åpnes før juleaften, men unntaket er når gaven virker å leve….  Zorro fikk sin julegave fra Rambo tidlig i år, og siden den virket å inneholde liv måte vi bare åpne den for å se. Det var da vi ble kjent med lille Puu…

Inne i papiret lå han, knøvlet sammen, liten, men tapper. Og han hadde et brev å vise oss:

Brevet

Lille Puu Lè Fant  i sitt nye hjem, så langt alt vel

Hva som har skjedd blå dvergplyssjiraffer vet vi ingenting om… Puu kan føle seg trygg…

eller…..?

Blir det Natura til overs som familien til Lille Puu kan få?

Vil Puu trives og bli godt tatt?

Og hvor ble det av den blå dvergplysjsjiraffen?

Forrige søndag regnet det på turen til Rønningen

Mandag fant jeg disse på Dragvoll, i friminuttet under forelesningen:

Det har vært så varmt frem til nå at flere planter tror det er vår.

Jeg har syklet til jobb til nå, første dag med “gå til jobben- aksjonen” startet torsdag 19. november pga barfrost. Det har vært fint vær denne uka ellers da.

Har rukket et par solnedganger mens jeg luftet hundene etter jobb.

Lørdag opprant med fantastisk flott vær, Bente og jeg gikk til Estenstadhytta og bare nøt den flotte høst-dagen. Stort sett tørre finne stier, dalen var det masse rimfrost, for sola hadde ikke rukket å varme opp noe.

Ingen tilfeldighet at frk. Lakris sitter og tisser på dette bildet. Har jo løpetid må vite og da må det tisses ofte!

Lørdagskvelden hadde jeg besøk av gode venner på finnbiff.  Veldig koselig!

Jeg håper på enda flere mildværsdager jeg , slik at jeg kan drøye sykkelsesongen enda litt. I vinter skal jeg være fotgjenger.

Jeg snakker om starten på november som har vært uvanlig varm i år,  og det synes jeg  er herlig!

Solnedgang utenfor kontoret i uka som gikk

I fjor, samme helg, arrangerte vi brukshundstevne i mange minsugrader og med mange cm snø.

5. november i fjor, bekken på Nidarosbanen..

Snøen hadde alt meldt ankomst 24. oktober, og la seg  for vinteren allerede 5. november, sykkelsesongen sluttet tidlig og vi fyrte inne og frøs ute.

Denne høsten har vært uvanlig mild, jeg har f.eks bare en eneste morgen vurdert om jeg skal droppe sykkelen til jobb pga usikkert føre, men jeg syklet likevel. Siste uka har vi hatt 4 dager med over 10 c. For meg som gjerne utsetter vinteren til våren er her, er dette bare flott.

Flott sykkelføre enda

Fredag var det lutefisklag på jobb, jeg stakk hjemmom før festen og luftet hundene ute i sol og nydelig vær. Hadde nesten lyst til å droppe festen pga det flotte været, men lutefisk er jo veldig godt da…

Gode turvenner nyter novemberdagen

Lørdag morgen gikk Anne, Rune og jeg til Rønningen i 12 c og sol. Etterpå var jeg med på feltøvelsen til Nidaros, før jeg stakk ned på Skjetlein for som snarest å titte på de som gikk på Thomas Thiesen-kurs. Om kvelden hadde jeg koselig besøk av Kirsti og lille Ingrid. Lille Ingrid både bæsjet og tisset på gulvet mitt, og jeg kjente at det var veldig godt å ikke ha valp igjen

Søndag våknet jeg til regnbyger. Igjen skulle jeg ta meg av felt-øvelsen til Nidaros på runderingsstevnet, men hadde ordnet meg med en turavtale med Anne først, slik at mine hunder også kunne få litt ut av fridagen. Det småregnet da vi startet turen, men regnet ga seg fort og det ble oppholds og ca 10 c. Flott tur til Rønningen igjen, og når vi er så tidlig ute slipper vi de store menneskemengdene også. Kiska har løpetid igjen, men enda er det ikke verre enn at gutta klarer seg fint på tur sammen henne.

Regn igjen i dag..

Jeg slapp felt-øvelsen i dag, men endte opp som skriver under lydighetsøvelsene på Dragvoll istedet. Hundene mine fikk sitte i bilen og se på øvelsene, det er i alle fall forandring fra hverdagen, tenker jeg

Etterpå ble det lufting på haugen med noen klubbkamerater, så hundene har i alle fall fått litt oppmerksomhet denne helga.

Straks november og aktivitetene avtar i takt med dagslyset. I det siste har jeg prioritert å stikke ut med hundene rett etter jobb for å få dagslys så lenge det varer. Sist uke hadde vi mye fint vær også og sol gjør susen på denne årstida. På morgenturen er det nå mørkt og jeg har et svare strev med å finne hundeskiten i løvet… selv om jeg ser hvor det blir lagt er det en letejobb for å finne “røveren”. Zorro er real og driter gjerne under en lyktestolpe han, men Kiska er litt mer sjenert og vil gjerne inn i busker og kratt med sitt ærende. Det er det slutt på nå altså, hun får versågod å gjøre det der jeg i det minste har en sjans til å finne den…

Heldigvis ikke så fuktig rundt husene som i marka

Denne uka var jeg på Tromsø-besøk, konferanse gjennom jobben og da besøkte jeg selvsagt gullungen min som er student der for tiden. Tromsø viste seg fra sin beste side og jeg storkoste meg med gullungen min <3 Vilde passet hunder hjemme og klarte oppgaven fint, selv om mente det var mye jobb altså. Det er det jo, jeg er bare så vant til det at jeg aldri tenker over det. Sitter i ryggmargen..

Bru og katedral, kun sett på avstand

Barnebarnet mitt, Batcat

I det vi entret helga var det dessverre slutt på go’været i denne omgangen. Fredagskvelden ble tilbragt til Trine M. med vin og hundeprat. Mine hunder var med og vi fikk altså luftet oss til og fra Stubban, kjekt med følge hjem og hundene oppfører seg så pent på besøk så.

En som kan å oppføre seg

Lørdag var det meldt endel regn, men likefull bestemte vi tidlig at ei lite motivasjonsøkt på agilitybanen ville passe bra. Rune og jeg brukte i underkant av 2 timer på litt enkle og fartsfylte øvelser. Zorro er i storslag for tida og fikk gå en bane han også, bare lave hinder og et par rør. Det syntes han var veldig morsomt! I det hele tatt er livet morsomt for bartegutten for tida, han er så livlig på tur og hjemme drar han opp Kiska til lek gang på gang. Herlig!

Etter agilityøkta kjørte vi sammen Elisabet til parkeringsplassen ved Rønningen og gikk inn til hytta for kaffe mm.  Og regnet slapp vi unna Godt var det, greit å komme hjem med tørre hunder også.

Rasteplass med utsikt

I dag var det også meldt regn, men Elisabeth, Rune og jeg hadde allikevel planlagt grilling. Må finne på noe ekstra en gang i blant på turene våre Vi møttes hos Elisabeth og gikk opp i Estenstadmarka derfra i fint oppholdsvær. Vi gikk via Månen til Lomtjønna der vi fant en riktig så fin grillplass, med utsikt. Pølsene ble kjempegode  de, hundene fikk søke av et område med godbiter og hadde det riktig så fint. Hjem gikk vi ferdig runden langs myra og ned til Styggdalen, deretter via dammene tilbake til Elisabeth. 4 1/2 time sånn ca ble turen. Hundene løp mye løse og nøt dagen.  Ikke en dråpe regn hadde vi på turen, og da kjennes det som å ha vunnet litt i det regnet begynte for fullt i det vi entret gårdsplassen. Yes! Ble en superfin tur, det trodde jeg ikke da jeg våknet til sprutregn i morrest.

Siden jeg hadde glemt at vi skulle stille om til vintertid var jeg oppe 8… Ja, da ble gjort mye før turen i dag det vises nemlig at husets frue har hatt en travel årstid og det var nok å ta fatt i. Fikk unna mye. Måtte opp så tidlig også, for skuldra var så vond at å ligge lengre overhode ikke var mulig. merkelig nok fungerer hele meg bra så lenge jeg rører på meg.

Har vært skikkelig sløv med oppdateringer i det siste, men her kommer en billedkavalkade fra oktober

Gjengen ved elva i Konsvinger, litt lufting mellom slagene må til

Første helga i oktober dro vi til Kongsvinger for å debutere på vår første ordentlige agilitykonkurranse i Norwegian Open.

Fint arrangement, flott hall håper det blir neste år også!

Flott arrangement i en flott hall. Kiska og jeg deltok i 2 hopp-løp kl 1, + NO hopp på lørdag. 2 disk, begge soleklare føringsfeil av meg, men vi kom gjennom hoppløpet på søndag og fikk en hederlig 16. plass med ett riv. Endelig klarte jeg å skjerpe meg skikkelig og gjøre oppgavene mine i rett tid. Tulla bittelitt etter en tunell som fikk Kiska til å ta en snurr (tidstap) og hinderrivet var vel kanskje fordi hun senket seg for å gjøre seg klar for røret. Uansett var jeg kjempefornøyd, Kiska var veldig rolig og fattet til jeg satte henne fra meg på startstreken, da var hun ordentlig på hugget. Flott!

Kjøringa opp og ned gikk greit, er veldig lurt å dele kjøring med noen, vi så en stygg elgpåkjørsel på veien nedover som satte skikkelig støkk i oss… på vei hjem skiftet vi på kjøring og soving, var nemlig underholdt med polske drikkeviser natt til søndag i tillegg til av vi sto opp kl 6… slitsom, men hyggelig helg med mange gode hundevenner

På vei mot Rønningen

Dessverre ble det ingenting av jaktkonkurransen vi hadde meldt oss på, det ble for få påmeldte. Veldig synd, vi var mer enn klare både Kiska og jeg, hadde en flott trening før Kongsvinger-turen. Det får bli til våren. Kvalifiseringsprøven er i boks i alle fall.

På vei mot Liaåsen med to venner som enda ikke vet hvor Lomtjønna og Liaåsen er… sukk..

Vi diska løpet vårt på klubbmesterskapet også og nå blir det litt pause frem til vintertreningene begynner. Til våren skal vi være klare for både jakt og agility, skal trene i vinter + trene litt lydighet også, så vi skal ikke være uvirksomme (håper det ikke blir for kaldt)

Ellers har vi gått mange fine turer. Det regner mye, dvs når det først regner så regner det veldig mye. Innimellom skinner sola og da blir det tur med gjengen.

Stubbing – om å gjøre å komme seg opp på en stubbe og få belønning

Hopp over til det som virker som en mer givende stubbe

I kjent positur søte vofsene mine

Reisegruppa, eller Travel Group som vi kaller oss på Facebook, hadde bestemt København som reisemål denne gangen. Ett av kriteriene våre for reisemålet er at vi skal komme oss dit med ett fly, og København er i så måte noe av det enkleste å velge. For min del har jeg ikke vært til København siden jeg var liten pike, og det eneste jeg husker fra den turen var berg- og dalbanen der jeg kontinuerlig skrek “jeg vil av!” i ren og skjær panikk. Mulig denne opplevelsen har ruget i bakhodet, for jeg har egentlig aldri ønsket meg til Køben…

Avreisedato var torsdag formiddag 22. september  – Brenda, Leonor og jeg dro sammen til flyplassen.

På Værnes hadde de åpnet en butikk der du kunne kjøpe kjekke menn, sånn tolket jeg det i alle fall

På kvinners vis hadde vi en herlig stund på taxfree’n før vi satte oss ned med øl og vin og virkelig startet på jenteturen. Selvsagt gikk flyturen ned strålende greit, Leonor og jeg hadde lesestoff, og Brenda hadde sovehjerte. Metro inn til sentrum på under 20 minutter og deretter ca 15 minutters gange, inkludert vimsing, til hotellet. Hotell Phoenix, fint hotell med super beliggenhet, og skulle det vise seg, nydelige senger

Nyhavn

Klokka var nærmere sju da vi ankom og joinet up med Clare som var kommet tidligere på dagen fra England. Etter kjapt stell, roser trenger som kjent ikke mye pynt, dro vi ned til Nyhavn for å se på livet der og finne en restaurant. Fant en koselig plass innendørs der vi nøt god mat (stort sett, jeg var ikke så imponert av min mat da, de andre var fornøyd) og god drikke. Og ikke minst hverandres selskap   Senere trakk vi opp mot Strøket og videre inn på Dubliners pub. Der ble vi en god stund, på tross av det irske bandet faktisk De var såpass dårlige at det ble morsomt

Fra båtturen, Nyhavn

Fredag morgen våknet vi til lettskyet vær og ca 15 c. Båttur fra Nyhavn sto på programmet og jeg skjønte at jeg ikke kom til å slippe unna å se den Lille Havfruen som var et av stoppestedene på turen. Makan til oppstyr for en liten statue i vannkanten.. det hun er mest kjent for er vel de mange halshoggingen hun har vært utsatt for… jaja. Båtturen var fin den og jammen var det mange fine områder å se på også. Vi stod av i Christianshavn for å se på Vår Frelsers Kirke og selvsagt Christiania.

Vår Frelsers Kirke og den utvendige spir-trappen….

Jeg var fast bestemt på å gå opp i spiret på kirken, trappen var på utsiden av spiret og jeg syntes det så kult ut. Fullt så kult var det ikke da jeg omsider kom til den utvendige trappa, det var rett og slett skitnifst og bildene jeg tok er tatt mens ryggen min er klistret til veggen

Utsikten var det ingenting å si på

Jeg snek meg noen få trinn opp i trappa før jeg ga meg, egentlig ikke verst til ei som er høyderedd. Jeg kom i alle fall lengre enn Leonor og Clare som ikke prøvde  en gang, og Brenda som hastig rygget inn, og over meg som stod i stigen, da vi skulle gå ut på gesimsen

Fornøyd med toppturen, mør i låra etter alle trappene

Vi gikk videre til Christiania, men ble nok litt skuffet da fristaden mest virket å ønske å være et sted å dope seg i fred enn et virkelig alternativ livssted. Jaja, da har man sett det. Vi gikk tilbake og fant en ny båt og reiste inn til sentrum igjen for å gå mot Tivoli og Hard Rock Cafe.

Standard lunsj  på Hard Rock Cafe

Etter rusling gjennom strøget – selv en antishopper som meg så at dette var handlegater for kvinner å gå amok i – kom vi frem til HRC for lunsj. Og pils Etterpå ruslet vi på Tivoli og jeg kjente at jeg endelig klarte å legge av meg barndomstraumene fra berg- og dalbanen. Vi kosa oss i go’været med å se på aktiviteten e og gjorde ikke noe mer nifst enn å spille på en galopp-bane (for små barn…)

Det er lov å leke seg på Tivoli

Etter å ha forspist oss på is gjorde det bare godt å gå tilbake til hotellet for litt oppfriskning (Brenda sov og jeg leste) før kveldens aktiviteter.

Vi var enda så mett etter isen at vi valgte å avstå fra middag og bare drikke litt først, denne gangen på den irske puben Rover som vi hadde vært innom på formiddagen. Her var det mer liv enn på Dubliner (og ikke minst mye bedre musikk, Pat Kelly) og vi pratet med mange forskjellige folk: En kompisgjeng fra Nederland som var der for å se sykkel-vm, søskenbarnet til Arvesen (omtalt som den “lille fjordingen” da jeg ikke greide å huske hvilken liten fjord han kom fra) og så fikk jeg se på musklene til den “nye Tufte”. Kjekt å vite at jeg har møtt en kommende kjendis Med en Long Island Ice tea innabords sa det seg selv at vi måtte ha en form for kveldsmat, så rundt midnatt tok vi en pause fra Rover for å nyte deilig italiensk mat servert av søskenbarnet til Grev Dracula, eller han var fra samme distrikt i alle fall, men mye hyggeligere tror jeg. Resten av kvelden gikk med på Rover og damene koste seg Føttene var i alle fall glad for å finne senga i tre-tida.

Rosenberg Slott

Lørdag var det igjen en vakker dag. Vi splittet lag fra morgenen av, de andre ville shoppe, men jeg ville på Sightseeing. Gikk innom Amalienborg slott, Kastellet, Rosenberg slott, innendørs også der, tok en cappuchino i parken før jeg svingte innom Det runde tårn på vei til å møte damene på Rover.Vi var hjemom og hvilte (Brenda sov) og stelte oss før kveldens aktiviteter.

Kvelden ble nytt utendørs på Nyhavn, herlig temperatur og mye å se på. Ikke minst hadde vi glede av Sebastian, kelneren som Clare “bondet” med og som avsluttet vakta si med en pils sammen oss, men også av å se på folkelivet.

Fra folkelivet: Sebastian, skotsk rumpe og “den nye tufte”

Ei herlig langhelg i København ble avsluttet søndag morgen, prikken over I-en var vel at det tok oss usle 40 minutter fra vi forlot hotellet til bagasjen var innsjekket… ikke verst. Brenda sov på flyet hjem

Velkommen hjem, mamma! <3

Vel hjemme ble jeg møtt av mine skjønne unger og elleville hunder som hadde brukt formiddagen på å stelle istand bursdag til meg, makan til herlig hjemkomst.

Neste tur med damene går visst til Wien, men tipper jeg tar med gullungene til København en tur først, tror det vil være midt i blinken for dem.

Helga har blitt nytt på ei luksushytte ved Ratvolden sammen Elisabeth og Irene.

Hytta

Vi hadde snakket lenge om at vi skulle finne ei helg for å trene og gå tur, og plutselig så ordnet det seg. Ikke bare bodde vi luksuriøst i supert tur- og treningsterreng, men sannelig fikk vi knallvær også! Frostnetter med vakker stjernehimmel og nordlys, og knallsol om dagen.

Frostmorgen

Det gjorde godt for kropp og sjel, og særlig for  kroppen min som krangler med meg for tida: nakke, skuldre og armer verker.. da er beste medisin  å være ute.

Fredag kveld, før mørket, gikk vi tur med elleville hunder. Zorro fikk også løpe litt løs, men det var bare frem til jeg oppdaget at vi var i reinsdyrland… fra da av var han båndhund men det gikk fint an  å jakte lemen i bånd, for lemen var det utrolig mange av… sukk.. Kiska gjorde ikke annet enn å jakte lemen til slutt, vet ikke om hun virkelig greide å drepe noen, men hun fikk i seg noen lik i alle fall

Tar en pause i lemenjakten og ser etter rådyr…

Zorro fikk omsider drept ett på søndag (lykkelig han da..) men før det mesket også han seg med likrester til min store fortvilelse. Og innimellom dette var var det jo reinsdyrskit i mengder som stod på menyen. Æsj!

Lørdag våknet vi til rimfrost og knallsol. Utrolig vakkert! Irene og jeg ville trene jakt om formiddagen og fant oss ei flott myr der vi la ut 4 områder med dummyer for dirigeringstrening.

Vi forbereder oppgavene

Vi sendte ut Vito og Kiska mer eller mindre samtidig (ikke til samme sted da) og ingen av dem ble påvirket av den andres jobbing. Kiska jobbet utrolig bra med alle dirigeringsoppgavene,  kjapp ut og inn igjen med dummy, og hun memorerte veldig godt hvor områdene var. Det hun ikke var særlig god på var markeringene vi kastet etterhvert … uansett om Irene kastet den ene etter den andre dummyen på samme sted klarte hun ikke å spikre dem, men løp et stykke før hun begynte å søke og kjase langt unna der dummyene landet. Dette kan være en modningssak synsmessig. Kanskje hun har problemer med dybde-/avstandsbedømming siden hun er såpass ung, tenkte vi? Eller kanskje en treningssak?

Etter ei flott treningsøkt gikk Elisabeth og jeg en herlig tur innover fjellet, minus Irene som har et kne kun for korte turer enda.  Vi så mange reinsdyr underveis, men den som var mest ivrig på å jakte var i bånd Kiska tenkte ikke særlig mye på reinsdyr der hun løp som en tulling og lette etter lemen.

Vakkert og lettgått terreng

Litt avslapping på verandaen ble det til slutt før vi motvillig gikk inn etter ca 8 timer ute. Var varm i kinnene da ja. Kvelden ble nytt (eller kanskje det var litt vel varmt?) foran klebersteinsovnen etter deilig finnbiff-middag og irish til dessert.

Søndag var det litt skyer rundt omkring og en del vind, men igjen en flott dag på fjellet. Etter en kraftig frokost dro Irene og jeg igjen på jakt-trening. I dag skulle vi trene feltsøk og samtidig ha to områder med dirigeringer bak oss (samme områder som dagen før) for å sende hundene på innimellom feltsøk-jobben.

Vi la ut 12 dummyer, store og små, mens hundene fikk sitte i leiren og se på. Deretter sendte vi dem ut mer eller mindre samtidig.  Det ble kanskje årets løpeseanse Kiska ryddet flott området i nærheten, mens Vito valgte å sjekke ytterområdene og plukke der. Det ble litt vel stort felt siden Elisabeth hadde pratet med noen folk like bortenfor feltet vårt og begge hundene inkluderte dette området inn i feltet…

Jeg kalte på ett tidspunkt inn Kiska (laaangt utenfor feltet var hun da, som den gule…) for å sende henne til det ene dirigeringsområdet. Det området som lå ute av syne, bak en knaus. Rett etter at hun var forsvunnet bak knausen for å hente en dirigeringen, kom det en reinsdyrflokk i stor fart rett forbi… de kan ikke ha vært mer enn 20 meter unna der Kiska søkte etter dummyer. Da fikk jeg fart gitt, løp og fløytet og var skrekkslagen mens jeg så for meg at Kiska ikke greide å motstå reinsdyrflokken og fulgte etter dem… akkurat i det jeg rundet hjørnet fikk jeg se hunden min streve med å plukke opp en dummy (mistet hun den i det flokken dro forbi rett foran nesen hennes?) som hun umiddelbart kom for å levere. Sikkert litt forundret over at jeg plutselig var så nærme, og så hysterisk   Puh! Hun jakter virkelig ikke på større dyr enn lemen! 

Løvfritt på fjellet alt

Etter feltsøksøvelsen mente vi hundene hadde fått nok for en stund, for de løp virkelig mye begge to. Vi tok en kafferast på verandaen før Irene og jeg tok med Kiska på en ny markeringstrening. I dag gikk det mye bedre og hun gikk mer rett i dummy istedet for å begynne å søke langt unna. Så noe har hun lært! Ellers var hun samlet, konsentrert, tyst, flink og apporterte utrolig bra hele helga. Det er lett å være hunde-eier på slike dager.

Om ettermiddagen gikk vi i samlet flokk en luftetur til ei sæter. Veldig koselig, minus all lemen-jakten da

Restespising, rydding og vasking sto på programmet før avreise. Ei superflott helg, koselig selskap, god mat, flotte treninger og lange turer Gjør det veldig  gjerne igjen.

Skriver dette med “lemen-fis”-aroma fra under stuebordet

Helga ble innledet med en superherlig tur i Estenstadmarka sammen Elisabeth, Anne og Rune på fredagsettermiddagen. Finnes ikke finere måte å starte helga på Sola skinte, hundene fikk løpe løse og alle koste seg. Vi gikk fra meg til fin-skogen en runde.

Lørdag morgen våknet vi til mere sol og sommerlige temperaturer. Hundene og jeg kjørte til Ånøya og Irene for å trene jakt på jordene. Irene hadde tatt frem ei and og en kanin til treninga. Kiska er bare sånn måtelig flink til å apportere vilt, hun er veldig interressert i viltet, men apporteringa blir fort tull. Etter flere forsøk på å trigge lysten henens til å komme inn med viltet, kom vi til den konklusjonen at jeg oppfører meg annerledes ved viltapportering og det nok er kilden til frøknas innfall.  Da hun tok en “seiersrunde” på jordet med anda hengende fra vingen bestemte vi at nok var nok. Heretter skal jeg oppføre meg som ved vanlig apportering og ikke bli så jævla hyggelig bare fordi det er en and liksom.

Markering på andre siden av bekken, Kiska venter ivirg

For å teste dette satte jeg henne ned med kaninen ved forbeina, gikk litt unna og kommanderte “apport” som jeg pleier å gjør.  Jammen plukket hun opp kaninen og leverte temmelig pent. Siste økt ble inne i skogen og da apporterte hun begge veldig bra. Da vet vi hvordan vi skal jobbe med dette fremover, vi skal ha frem vilt 1 gang i måneden og jeg skal oppføre meg normalt.

Etter treninga møtte jeg Elisabeth og Rune ved fe-rista for en tur langs dammene. Sola skinte fremdeles og det ble en herlig tur.

Kobberdammen

I dag søndag var det internkonkurranse agility og Kiska og jeg deltok. Bare i hopp selvsagt. Banen var kjempefin og jeg hadde håp om at vi kunne komme gjennom, men det gikk ikke sånn. Ikke lett å komme gjennom en bane med en handler som meg. Jeg blir jo svimmel bare jeg snur meg.

Som bildet viser holdt jeg på å gå inn i ett hinder. Men Kiska jobber på hun, og vi skal nok få det til en gang, må trene litt mer først. Grunnen til disken i dag var at Kiska hoppet over siste pinnen i slalomen, synet av pølsa ble vel for mye for oss begge

Ellers var det mye bra synes jeg.