Ellen i fri dressur

SØK: Starter i fint tempo. Jobber flott i vitring. Dekker nærområder utmerket. Dekker bredde og dybde. Et glitrende feltsøk

Fart og utholdenhet: Fin fart og fin konsentrasjon.

Nese: Målbevisst, aktiv og effektiv

Dirigerbarhet: Fremadsending meget bra

Markeringsevne: 1. apport ypperlig, 2. apport ypperlig, 3. apport noe usikker og mister den (vann)

Skuddreaksjon: Rolig og oppmerksom

Almen oppførsel: En aktiv og trivelig apportør

Apporteringslyst: Spontan

Apportgrep: Fine grep og avlevering

Svømmesett og arb.vilje i vann: Går raskt og villig i vann. Svømmer effektivt ut

Samarbeidsvilje: Utmerket

Sammenfattende kritikk: Hund og fører gjennomfører prøven på en utmerket måte. Hunden med sin styrke både i det selvstendige arbeidet og i samarbeid. Mister 1 markeing. En veldig tiltalende unghund med en lysende fremtid.

Min eminente oppdretter  lokket med trening og prøve-konkurranse denne helga, og da måtte jeg selvsagt være med på det. Som nyfrelst jaktentusiast er jeg litt over middels interessert i alt som har med min nye hobby å gjøre.  60 mil på veien for litt trening er vel ikke all verden

Fri på fredag, jeg startet dagen med å bake en kake til oss alle og kjørte tidlig siden det var kaldt og snø i lufta. Var litt engstelig for at veien skulle bli glatt, men det gikk riktig så fint, selv om det var  slitsomt å kjøre i snøvær.
Vel fremme til Marith og Thord ble det en liten luftetur i skogen, før resten av kvelden gikk med til koselig hundeprat. Sent på kvelden kom søstrene från Värmland (Sofia og Ann-Charlott) og holdt oss med selskap den siste timen. Jeg fikk bo inne på «hundrummet» denne gangen, der fikk jeg ligge og nyte synet av  alle premiene oppdretterene mine har vunnet opp gjennom årene.. ja, en kan jo bare ønske at en selv kommer dit en dag

På vei opp til terrenget for å trene firkanten

Lørdag snødde det absolutt hele dagen… hva er det med meg og jaktkurs/-treninger i begynnelsen av mai?  Nåja, her får en ta det en får, bare å kle på seg alt man har og  sette snuter og neser mot Bodtjärn der vi skulle tilbringe dagen. Dette vannet ligger på 422 moh, så der var det virkelig kommet en del snø, isen lå på vannet også, så der forsvant vann-treningen.

Dagens gjeng var eiere av både «Bekkasiner og Terner». «Oldisene»: Maud og Potifar, Monica og Doris, Fredrik og Ozo, Kiska og meg. Unghundgjengen: Pelle og Sigge, Marie og Plura, Sofia og Eisha, Marith og Piga

Vi startet med «firkanten» oppe i litt ulendt terreng. Siden snøen dekket de glatte kvistene var det litt mer ulendt enn ønsket, her var det bare å trå forsiktig. Tjeierna fikk gå sist i dag pga noen med løpetid, så herrene startet. Jeg har aldri helt skjønt hvordan jeg skulle trene firkanten, så for meg var øvelsen veldig kjekk.  Da det ble vår tur hadde Kiska ladet i bilen og området duftet visst veldig spennende. Derfor gikk det unge frk. Lakris hus forbi at jeg la ned den første dummyen. De andre fikk hun med seg og derfor gikk både høyre og venstre-dirigeringen  som en drøm. Ja, bortsett fra at jeg ikke har klart å velge en fast kommando og derfor stadig må plusse på en «ut» før hun går. Her må jeg bestemme meg for kommando og holde på den. Er hun i tvil så sitter Kiska stødig på rumpa og venter på bekreftelse «Ut»-kommandoen (sende rett bakover) virket ikke, siden hun misset at jeg la den ned den dummyen og siden hun tydlig enda ikke våger å tro meg på mine kommandoer når de er «blinde» for henne. Så den måtte jeg vise henne før hun hentet perfekt. Men læring for mor ble det sannelig på denne økta.

Lunsjen ble fortært delvis under tak og pølsene ble varmet på «murikaen» – godt med noe varmt i drittværet, det er vanskelig å holde seg varm time etter time når en stort sett står i ro.

Etter mat var det dags for feltsøk. Området var delt i to av en dike med en bekk i. Bak feltet var det lagt 2 dummyer som skulle være til direktat søk. Igjen fikk herrene går først. Søksvilje og arbeidslyst er i alle fall fellesnevnerne for avkommene etter Garbo. De gikk både fort og langt gitt. Da det ble vår tur var Kiska mer enn klar. Jeg var spent på hvordan hun ville te seg ved diket, ville hun oppfatte den som en «vegg»? Som mange av de andre sprang hun noen runder på kanten før hun gikk over, men etter det søkte hun både lenge og dypt. Hun gikk på slutten veldig lenge uten å finne, men ga seg ikke likevel. Da var det godt at hun endelig fant, så vi fikk en vellykket slutt. Det hun ikke maktet var å lokalisere dummyen som hang i treet, hun slo vagt på den, men fulgte ikke opp. Så da vet vi at vi må øve på høye dummyer også. Det gode var stayerevnen og at hun umiddelbart kom inn med det hun fant, ikke noe søk med dummy i munnen heller. I sum godt fornøyd!

Bodtjärn lørdag… ikke forhold for svømmetrening..

Kvelden ble veldig koselig med 8 rundt bordet, Marie og Tobbe (Plura) var kommet til som  overnattingsgjester, Marith disket opp med nydelig middag og praten gikk veldig av seg selv. Trivelige folk disse svenskene!

Søndag var vi lovet sol og det fikk vi også. Innimellom snø- og haglbygene… Vi var nesten samme gjengen som dagen før, men Carina og Max og Lena og Anton var kommet til, mens Fredik og Ozo var på sporkurs istedet. Ilo og Nina skulle deltatt, men Ilo hadde dessverre skadet en tredepute. 9 ekvipasjer var vi.

Marit hadde hyret inn både «dommere og funksjonærer» og startrekkefølgen ble trukket. Vi skulle starte med å hilse på dommeren, deretter følge skytteren ned mot vannet der det ville komme en enkel markering (kråke). Deretter skulle vi gå til feltet (4 fugler og 1 kanin) og sende på søk. Etter 3. funnet skulle det komme et skudd mens hunden var på vei inn. Og igjen en forflytning fra feltet for direktesending i skuddets retning (kråke igjen). Etter den øvelsen var det tilbake til feltet for å søke de to siste fuglene. Siste punkt på konkurransen var to enkeltmarkeringer med skudd. En trut (måse) inn mot land, og en and i retning vannet.

Fra søndagens konkurranse, Marith og Piga på vei mot feltet

Kiska og jeg var nr 6, så jeg fikk god tid til å se de 4 første ekvipasjene. Noen av hundene var i overkant ivrig, særlig herrene tok seg til rette. Flere badet også i isvannet, enda vi hadde tenkt å droppe det siden det var så kaldt.

Kiska skjønte allerede i det hun hoppet ut av bilen at dette var en spesiell dag. Jeg måtte si fra et par ganger om hvor foten min var. Hilse på dommer gikk fint og også å følge skytter til anvist plass. Hun satt fint på alle skuddene. Hun sprang lett ut til første markering, men der lå det jo en kråke? Hæ, liksom? Har jo ikke sett vilt på ca 1 mnd og hentet haugevis av dummyer dagen før, hmmm.. jeg måtte inn med en bestemt apportkommando før hun plukket opp og leverte. Etter det skjønte hun at det var fugler i dag, og hentet alle så lett som bare det. Feltsøket gikk flott, også den kråka som satt fast i treet. Normal reaksjon på skuddet som kom da hun var på vei inn med 3. fuglen. Ikke noe problem med direktesendingen heller. Tilbake på feltet gikk det greit å hente den siste anda og kaninen. De to markeringene gikk flott. Dog la jeg merke til at hun travet inn med siste anda. Tror nok hun begynte å  lure på om jeg virkelig var fornøyd med henne siden jeg plutselig var så sparsom med rosen…  Ble kanskje litt brå overgang fra de positive treningen våre til alvoret i konkurransesituasjon?

Min favoritt i dag var forresten Mariths Piga. Utrolig bra jobba av en så ung hund, og den attityden hun har er bare nydelig. Jeg trodde faktisk de ville bli dagens vinnere, men det ble faktisk Kiska og jeg som ble dagens «beste hund». 1. pris fikk vi også, sammen med Piga selvsagt. Veldig artig og ikke minst oppmuntrende med tanke på konkurransen neste helg.

Hjemturen gikk veldig greit i solskinn på tørre veier og med masse god musikk på radion fra stasjonen «Mix Megapol» .

Ei flott helg igjen hos Marith og Thord. Føler meg så heldig med hunden jeg har fått, og oppdretterene jeg kjøpte av. Og den beste måten å takke for oss på er nok å trene og konkurrere jakt   Ordentlig jaktdebut blir førstkommende søndag… Spennende!

Dessuten gleder oss til sommerens kenneltreff!

Fredag hadde jeg feriedag og startet morgenen med vaske hundene, Kiska fordi hun sluttet med løpetid dagen før og trengte en skrubb, Zorro fordi han var ekkel å ta på etter å ha vært gatas piassavakost en stund.

Rene og pene satte vi nesen mot Hølonda for å treffe Irene og Vito, der vi stablet oss inn i Irenes romslige bil for felles ferd mot Ørskogfjellet. Når kjeftamentet er i orden går bilturen greit, og vips var vi fremme på fjellet og Fjellstova. Litt taktisk at vi valgte å bo her, for vi skal tilbake hit i juni og konkurrere

Gjengen på fredagens kveldstur <3

Det var igjen en del snøflekker i området, men ikke mer enn at vi fikk en fin, nesten 2 timers, tur i særdeles vakre omgivelser. Høye, snedekte fjell all over rundt oss! Vito sleit med å beherske seg og rett som det var satte han i gang voldtektsforsøk på frk. Lakris, skjønt det kan kanskje ikke kalles voldtekt når noen er så medgjørlig som Kiska, eller hva, Vito?

Sånn så det ut på fredag… og i nærheten her blir en av sommerens konkurransehelger

Det var IKKE festlig å våkne til 25 cm nysnø lørdag morgen. Og ikke festlig biltur ned fra fjellet til Sjøholt, der kurset skulle være. Bilene stod fast tett i tett oppover da det ikke var brøytet, mens vi kjørte sakte nedover.. heldigvis ligger Sjøholt ved fjordkanten, så der var det fremdeles bart. Vi slapp å trene på snø, men absolutt hele dagen høljet det ned og det ble hustrig for både mennesker og hunder.

Vi holdt til begge dagene på et stort jorde med et par  hauger/øyer i, og skogkant rundt.

Området vi holdt til på  – bildet er tatt søndag, på lørdag regnet det sånn at det ikke gikk an å ta bilder i det hele tatt…

Lørdag ja, det høljet ned konstant, dagens instruktør var Åse Tøfte, og Kiska og jeg var gruppas desidert mest uerfarne.. men, til alt hell har vi svært gode treningkompiser hjemme, så jeg synes vi greide oss godt.  Åse syntes Kiska var bare «bebisen» og redd for at dagens program skulle bli i overkant, men vi ble enige om å forsøke, så fikk jeg heller trekke meg unna om det ble for mye for henne. Vi startet med oppvarming på linje, ja, vi gikk faktisk på linje hele dagen. Kiska tente voldsomt på Åse fra første blikk, ikke bare var dette en myndig dame og verdt å holde øye med, men hun bar på dummykasteren, dummyer, startpistol.. Kiska fulgte henne med falkeblikk absolutt hele dagen

Vi startet med walk-up der de to hundene ytterst til høyre skulle få jobbe, mens de 3 andre bare skulle gå «og slappe av», og så rullerte vi selvsagt. Det var lagt ut skjulte områder og for første gang sendte jeg Kiska blindt. Jeg har jo alltid klokketro på hunden min, så jeg bare sendte henne inn, hun gikk som en kule og fant dummy som hun returnerte med. Hun fikk ikke hente noen markeringer til Åse, og det var nok like greit, for hun fikk endel lyd i kulda og etter skuddene. De gangene hun ble for het, snudde jeg og gikk en runde bakover med henne.

Vi fikk også sende inn i et område med veldig mye kvist og i alle fall Kiska har lite erfaring med å søke i vanskelig terreng, så det må vi trene på.

Etter lunsjen, som Irene og jeg tok bensert’n da vi som vanlig hadde glemt maten vår, skulle vi forsøke «drive»

Det var veldig artig og jeg tror egentlig at både Vito og Kiska hadde greid denne om de fikk gå først, og ikke etter «flattene» som var så glad i dirigeringer. De oppholdt seg nemlig mest oppe på teigen og da tror jeg våre glemte at de skulle gjennom. Etter å ha vært oppe på teigen mens Åse skjøt og ropte inne i skogen til høyre, gikk det flott å sende gjennom. Kiska gikk som ei kul og søkte fint, dog observert søkende også med dummy i munnen.. ikke lov!

Vi sendte også andre veien, Kiska fikk skryt for sin måte å gjennom teigen på og søket hun utførte (holdt seg i området), plukket en dummy og returnerte umiddelbart, gjennom teigen uten å gå rundt.

Etter dette satte vi igjen hundene for en lang innkalling, ca 200 meter, etter å ha kastet en dummy bak dem. Kiska ble kalt inn først, så Vito, og da kom også  resten. Jeg sendte deretter Kiska tilbake for å hentet dummyen som var kastet bak, ingen tvil hos frøkenen, hun løp det hun kunne og hentet.

Siste øvelse var markering med dummykaster, der Kiska fikk hente også. Hun så nok ikke nedslaget, så hun løp opp til der de satt ved innkallingen og fant seg en dummy. Etter dette måtte jeg rett og slett bare snu henne bort og ta noen innkallinger (til hennes overraskelse og frustrasjon) for dummykasteren fikk henne varm i toppen gitt…

Åse likte jeg som instruktør, hun var klar og tydelig, holdt humøret oppe (godt gjort i det været) var fokusert, og så digget hun hunden min Hun mente jeg måtte bli flinkere til å bruke flere innkallingssignaler og tenke på utsendingsstillingen min. Så ba hun meg ta vare på Kiska og matche henne pent og prise meg lykkelig så lenge det ikke ble lyd på henne…

Oppe på fjellet var det vinter, men hytta hadde kapable varmeovner og vi fikk tørket alt tøyet vårt i løpet av kvelden.

Søndag våknet vi til fantastisk vintervær! Og nå fikk vi virkelig se hvor vakkert vi bodde.

Mange topper å se fra Ørskogfjellet

Søndag var det Heidi Kvan som var instruktør og som sagt fikk vi LITT annerledes vær. Det var utrolig deilig, selv om det ikke var noen grunn til å droppe ullundertøy og fleece mm.

Heidi kastet mange baller i oppvarminga og det var også lagt ut kjente områder med dummy. Kanskje fordi Kiska og jeg ikke har begynt med dirigering «offentlig» ble det til å begynne med mange apporter på Kiska, noe jeg egentlig ikke satte så pris på.  For Kiska blir det ikke rett at aktiviteten blir å hente markeringer hele tiden. Siden det ikke ble skutt og siden hundene ikke skalv av kulde, var det lite lyder i dag og det var vi i alle fall fornøyd med.

Vi hadde en fin øvelse før lunsjen (vi husket maten vår i dag!)

Irene villle gjerne ha billedbevis på at Vito tok det helt lugnt på kurset dag 2

Det var laget 3 punkter. Ett kjent område med dummyer (litt rundt en sving på jordet og opp og inn i skogen), ett blindt med tennisballer inne i en høy haug som lå midt på jordet, ett blindt med dummyer inne i en fin teig. De to siste punktene var en dummy som ble kastet i retning det ukjente dummy-området og en tennisball som ble kastet inn i skogen mosatt side. Så skulle alle hundene innom alle punktene.

Hente markeringene gikk kjapt og greit. Å sende på det kjente området i svingen var for nytt for oss, så jeg gikk endel nærmere for å utligne svingen. Stod og bare kjente på at nå må jeg bare komme igang med stoppsignal og dirigeringer.. for frøken «har det så travelt» gikk først riktig til feltet, for så å begynne å tenke på egen hånd og forlot området for å søke på bedre steder. Vi ble enige til slutt etter at jeg kalte henne inn og viste linja.

Punktet: haugen på jordet, dit gikk jeg ganske nærme for å drive henne opp på den vanskelige haugen, det gikk faktisk veldig fint syntes jeg.  Siste blinde dirigeringen gikk flott. Kiska går mer enn villig ut og søker som bare det. Det skal bli morsomt den dagen vi i tillegg har stoppsignaler og dirigeringer, som vi til overmål berhersker på avstand!

Kiska ble også sliten på slutten av dag 2

Vi avsluttet med vanskelige markeringer og Kiska forsøker å løse det med å løpe som bare fanden… hjem og trene!

Bilturen hjem tok mye lengre tid enn antatt pga ferjer, men vi fylte treningsdagboka godt mens vi pratet og stiller med noen treningstips fremover.

Photosession mens vi venter på ferja fiiine vofsene mine!

Flott trening på lørdag sammen Elisabeth og Irene. Trente på passivitet, innkalling en og en, dobbelmarkeringer og utsendinger. Jeg viste frem hvor langt jeg har kommet med mine hånd-signaler og fikk tilbakemeldinger på det. Sola skinte og trivselsfaktoren var STOR! Elisabeth er rå på å ta fine bilder og jeg lar dem tale for seg og den fine dagen. Bilder sier mer enn ord heter det,  men heldigvis skjuler de også alle «tabbene» underveis. Vi ser jo så proffe ut her!

Jaktfot, Kiska skuler på fotografen av en eller annen grunn, i motsetning til meg

Konsenstrasjonen er på topp mens Irene kvekker og kaster to markeringer.

Tilbake til mor med fangsten.

Klar for mere arbeid!

På vei inn med dummyen som ble kastet «dypt». Den gule herren ser litt misunnelig ut

Fin avlevering = lykkelig mor og hund

Ellers ble den fine helga nytt til siste sekund. Herlige turer i Estenstadmarka fredag, lørdag og søndag. I fine skiløyper ja! Litt tungt å gå, men hundene holdt seg rene og finei snøen. Søndag kveld var vi på agilitytrening kl 20 om kvelden sammen Agnete, Trine og Kari. Herlig at Kiska har guts til å trene agility etter 4 1/2 times tur i marka tidligere på dagen. Humøret var på topp på oss alle og vi kom ikke hjem før halv 11 den kvelden etter ei trivelig og nyttig treningsøkt.

Etter at all snøen regnet bort i tidenes våteste mars, og  sykkelsesongen og barmarkstreningene var godt  i gang, valgte Kong Vinter å returnere med full styrke i det påska startet… og siden har det snødd.. hver dag, i mengder. Og vi som bakset agilitybanen ut til påske… Alle mine forventningsfulle påskeplaner har snødd ned, jeg har ikke trent hverken agility eller særlig med jakt. Ikke fått vasket bilen, ryddet i garasjen eller raket.. men furtet har jeg sannelig fått gjort! Sparte i alle fall 2 feriedager og gikk på jobb, de dagene skal jeg ta når det blir vår og sol. For det må jo bli vår og sommer en gang, ikke sant?

Men jeg har hatt noen fine turer da, jeg har trent litt jakt, jeg har gått fellesturer med venner, spist middag og gått på kino med venner, vært på koselig vinkveld og gått på vaffelbesøk gjennom skogen. Count your blessings og dette er tross alt bare snø. Men siden misunnelsen er sterkere enn seksualdrifta har det ergret meg veldig at de har gottet seg med en fantastisk solrik og varm vår sørafor, mens alle lavtrykkene har tømt seg over Trøndelag. Måtte rettferdigheten seire og nedbøren ramme søringene med voldsom kraft fremover!

Jeg har trent litt jakt. For tiden er det fløyte- og håndsignaler som står på planen. Det kan trenes på selv om det er snø. Kiska er veldig vàr og om jeg sier «nei» når hun velger feil, så blir hun sittende etter det. Hun vil så gjerne gjøre det riktig og blir usikker hvis det blir feil. Best å sitte, tenker hun nok. Så jeg har måttet jobbe mye med meg selv… hvordan være tydelig nok, hvordan bryte henne når det blir feil, hvordan gjøre henne sikker, hvordan belønne… klikkeren har kommet frem i gjen og jeg har måttet legge vekk gravalvoret og «leke» mer. Det fungerer! Så var det biten med at hun skal gå rett ut til siden når jeg ber henne og ikke rundt eventuelle hindringer… la f.eks dummy på andre siden av en snøhaug og brukte håndsignal for å sende henne til venstre. Kiska setter igang, og vil gå rundt. Må bryte av og begynne på nytt, «nei, ikke rundt, snuppa, rett over!»  Vi løste den også, men det må terpes påi  alle mulige varianter fremover. Og så må vi klare dette på avstand… jotakk, har litt å trene på.

Andre ting som må på plass er:

• slutt å tygge på dummy
• ikke bytte dummy og slett ikke teste alle før du velger deg en
• grep på dummy, de skal ikke bæres slaskete, men gripes midt på
• ikke søke videre med dummy i munnen, men løpe inn med èn gang
• stoppsignal, både nært og på avstand
• dirigeringer, både på nært hold og avstand

Sist jeg trente med Irene knallet Kiska faktisk og dessuten brøt hun sin første «bli sittende» omtrent ever da Vito ble kalt inn og hun skulle sitte igjen. Så tuppete kan man altså bli etter markering med skudd, så det må også trenes på, masse!

I går kom løpetida i gang. Håper det kan forklare hvorfor hun «mistet» dummyen ca 10 ganger i forigårs. Erfaring fra tidligere løpetider er at hjernen blir mer eller mindre  «slått av» og selv ikke apportering fungerer da. Dersom det er sånn nå også, må jeg vurderer hvor mye jeg i det hele tatt kan trene de neste 3 ukene. På den positive siden rekker hun å bli ferdig til ønsket jaktkurs siste helga i april. Og vi kan trene og konkurrere i hele sommer uten løpetidsproblemer.

Jeg gidder ikke legge ut snøbilder, men må tilføye at den som virkelig setter pris på snøen er Zorro. Han er ikke særlig i form i regnvær, men snø liker han! Selv om han må jobbe hardt for å komme frem er humøret på topp, må jo bare bli i godt humør over å se hans glede.

I morgen er siste dagen i påska og første dagen meldt med oppholdsvær.. finværte kommer visstnok (om de ikke tar bort den gladmeldinga også) på første arbeidsdag, men samma det, bare det kommer og snøen forsvinner!

Straks er februar over, dagene har definitivt blitt lengre, snøhaugene er massive etter en nedbørsrik måned, men vi er varslet at våren er i anmarsj. Det har vært en fuktig måned kan en si, de 2 siste ukene har det vekslet mellom snø og regn i ett sett. Det har blitt mindre tur på hundene i ukene enn vanlig, det er måte på hva jeg holder ut av is og regn

Full klaff med været forrige søndag, dvs, vi fikk sol innimellom snøstormene

Forrige helg trente vi jakt igjen, nå har vi jevn rytme. Pga snømengde møttes vi på parkeringsplass og trente med dummyer. Det ble mye fot- og passivitetstrening, noe som må til med jevne mellomrom. Det kom i alle fall klart for en dag at Lakrisen mer enn gjerne bytter dummyer, og det i et voldsomt tempo også… her må det gjøres en jobb fremover ja. Kiska fikk låne kanindummyen til Vito ett øyeblikk også, for i dag hadde vi dummyer på 2,5 kg og da vistes det at grepet ikke er godt nok.. ikke helt utlært enda nei

Kiska med den deilige kanindummyen

I uka var vi på begge agilitytreningene. Jeg forsøker å jobbe oss gjennom løypene med å dele opp og belønne, vi går ikke hele baner. Dette også pga at det hele tiden settes 3-er-baner, og vi er ikke der. Jeg må alltid plukke ut deler av banen og gå den slik at vi lykkes.  Greit nok at vi skal trene vanskeligere enn vi skal konkurrere, men både Kiska og jeg har mye å modnes på enda på banen. Jeg blir i alle fall flink til å ta ansvar for egen trening av dette og jada, det går fremover, med samarbeid, glede og forståelse. Agility er for meg fremdeles veldig morsomt, det er spennende å gå baner, samarbeide med hunden min og ikke minst å lykkes..dessverre  ser jeg flere med tendser til å surne på hundene sine i banen og som bruker mye korrigering og svært lite belønning…  huff.. sånt liker jeg ikke.

Snømengdene vises her, stien ble så dyp og trang at forbikjøring utgikk

I dag møttes Irene, Elisabeth og jeg på Flakk på jakt etter litt sårt ønsket barmark. Og det fant vi! O’lykke, dette trengte vi etter ei uke med pissvær og is Vi la ut 2 områder for linjetag og ett stort feltsøk før vi satte oss på sekkene og slappet av i sola.  Zorro var med siden han ikke hadde barnevakt i dag, og mot å holde kjeft fikk han dobbel-dekken på seg og en temmelig stort rådyrfot å gnafse på. Etter det enset han ikke hva vi bedrev med

Min tur snart, eller??

Hundene jobbet kjempefint i dag, men det måtte ha vært vanskelig å finne det som var nedgravd i mosen.. alle hundene slet med å finne de «nedgravde» minidummyene.

Vakkergjengen på barmark

Og Lynx, Vito og Kiska satte veldig stor pris på å få løpe inn i skogen på leting etter 16 gjemte dummyer, særlig «labbene» løp…  alt ble behørig plukket inn… siden det virket som at nærsøk var utfordringen i dag avsluttet vi med hver vår runde med finsøk. Jeg var spent på om Kiska ville gi opp å lete i mosen og forsøke seg på en løpetur i stedet, men neida, hun ble på stedet og lette og lette til hun fant gjenstandene. Kjempefornøyd med henne og jobben hun gjorde i dag.

Min vakre hund, takk til Elisabeth for det nydelige bildet

Og alt er lettere når sola skinner, fuglene kvitrer og vi er i skogen med flotte hunder og gode treningskompiser. Zorro gjorde virkelig kål på alt kjøttet på rådyr-foten og var nok også meget fornøyd med dagen

Vi avsluttet med en tur på jordene ved Dragvoll med Rune og Rambo, det var så deilig å være ute i sola

Har vært kaldt noen dager nå og lørdag kom det et tykt melisdryss oppå blankisen og gjorde føret skitnifst. Var glad jeg fikk skyss ut til Hølonda og Irene der lørdagsturen skulle gå sammen Elisabeth og Rune. Vi fikk en finfin tur på over 4 timer, ca 1.1 mil lang på meget varierende underlag. Blankis, snøføre, scooterløype med masse snø oppå, gjennomslagsføre..  gleder meg til tur her til sommeren, i dag var ikke beste føret. Dessverre var det også konstant påfyll av» melis» som gjorde at den fine utsikten forsvant, men jeg vet at det er vakkert her.

Tidvis bratt og gjennomslag, men det stopper ikke oss

I dag, søndag, ble det igjen jakt-trening på Lundamo. Med masse vilt; kanin, fasan, herr og fru and, kaie, fiskeand,  skjære og benløse kråker. Kiska er meget interessert i viltet nå, vil gjerne opp i posen og sniffe og slikke..

««godterposen»

Vi trente på kombinasjon av dobbeltmarkering og linjetag gjennom litt ulendt terreng, noe Kiska løste flott og med stor fart. Så at hun bar kaning og and riktig så pent, mens kråkene fort ble slengt på/bært etter en vinge. La også merke til det at Kiska ikke var så stø på å løpe over og forbi steder der det hadde ligget vilt på bakken, da ble det bråstopp for utsjekking, selv om det ikke var oppgaven. Det må vi øve mye mer på, kjekt å finne ut dette nå så vi kan jobbe med det siden.

Avsluttet med et lengre linjetag og med skudd på returen inn med viltet. Kiska taklet dette bra, saknet farten etter skuddet og sjekket med blikket mens hun sprang videre inn og leverte anda. Litt bust på manken faktisk, så skuddet gjorde henne enda hetere.

Flott trening igjen!  Og ei fin helg

Januar er ikke min måned, mentalt ligger jeg i gretten fosterstilling og lengter etter vår..  Egentlig gjør jeg litt mer enn det da, er for eksempel veldig flink til å kun benytte apostlenes hester til og fra jobb hver dag. Ja, faktisk kan jeg notere null dagers bruk av bil til jobb siden sykkelseongen startet i fjor vår. Ikke verst! Dessuten er jeg på skolebenken dette semesteret også, og går på forelesning på Dragvoll hver tirsdag morgen. Men ellers må jeg vel innrømme en del sofasliting på denne årstida… Er fremdeles flink til å holde på langturene i helgene, og takker turkompiser for hjelp med det, turene blir ikke det samme (eller like lange) uten godt følge av også to-beinte.

Fra  søndagens jakt-trening, Kiska leverer and til meg. Vi ser ut sånn som jeg føler at vi har det, i vennlig samarbeid. (og jeg ser ut som alle klærne jeg har på også, dobbel longs og 4 lag under gappay-vesten)

Vintertreninga til agilityen er godt i gang, 2 kvelder i uka er vi på Skjetlein og trener, dvs jeg har ikke vært der riktig hver gang, men drar når jeg får det til. Kiska har finfin fremgang på banen, masse fremdrift og jeg har begynt å handle henne litt. Det føles utrollig bra! I helga var vi å trente på dagtid, litt bedre tid og enda mer fremgang. Utrolig artig til både Kiska og meg. Siden det er vinter er jeg veldig nøye på å varme opp og gå ned, men det er ingen dårlig vane akkurat, så vi skal forsøke å holde på den selv om det blir varmt i været.

I avdelinga for ting å være fornøyd med  kan vi notere hele 3 jakt-treninger med vilt i år. Det takket være gode treningskompiser som stiller med godt humør, erfaring og ikke minst vilt!

Denne fasanen var så vakker å se på og i følge alle hundene var den også lekker å ha i kjeften

Søndag dro vi til Lundamo, etter agilitytreninga, for å trene med Elisabeth og Johanna. Johanna hadde med kråke, skjære, kaie og fasan. Flinke Kiska har kommet helt over viltvegringen sin (som egentlig bestod av min personlighetsforandring som dukket opp ved syn av vilt) og hentet alle fuglene så lett som bare det. Sola skinte, og selv om det var kaldt gjorde det dagen utrolig mye lettere!

Kiska er som alltid en ivrig arbeidshest, uansett hva jeg ber henne om. Men akkurat i disse dager er hun litt skeptisk av seg og har ved noen anledninger faktisk bjeffet på folk. Jeg regner med at dette er en periode som snart går over, for slik har hun ikke vært før. For å forhindre flere slike episoder krever jeg at hun kommer inn til meg når vi møter folk, jeg ønsker ikke at hun skal vake foran meg og tro at hun må ordne opp i alt på egen hånd.

Hjem til mor med anda som ble kastet (Stor takk til Elisabeth som stilte md kamera og til Johanna som stilte med vilt og var fotograf)

Hjemme er hun like ivrig på å levere saker og ting hun «finner» (leter opp), senest i går fikk jeg levert et hårstrikk hun hadde funnet på badet. Hun vet hvordan hun skal skaffe seg oppmerksomhet, særlig når jentene er hjemme, for de lar seg lett rive med i glede over en logrende labrador med kjeften full av sokker og hårstrikk. Jeg er ikke fullt så lettlurt, for jeg vet at for mye oppmerksomhet rundt disse avleveringene trigger aktivitetsnivået og gir enda flere avleveringer

For tiden har vi sol, blankis og kulde. Mørketida er definitivt på hell, for nå er det nesten dagslys når jeg kommer på jobb og i går rakk jeg å lufte hundene 1 time i dagslys etter jobb. Oppløftende, ikke sant!

I morgen skal jeg ha middagsgjester, og tungt inspirert av Nigella Lawsons tv-programmer tenkte jeg at sannelig skal jeg slå til med litt ekstra denne gangen. 3 retter, faktisk. Foruten inspirasjon fra TV har jeg også googlet endel for å finne ut hva jeg skal lage, og på nettet kryr det jo av inpirerende blogger mm som gjerne viser trinn for trinn hvordan de har tryllet frem godsakene. Alt ser fristende og lekkert ut.

Falt for eksempel Marias salt og søtt:

Snadder!

Men in real life, i alle fall i mitt, skjer det mer på denne måten:

• Bær handleposene inn på kjøkkenet, pakk ut ca halvparten, inklusive gressløkplanten som ligger nederst og bøyd i bæreposen
• Oppfør deg som det brenner og at det eneste som hjelper er at du setter igang med forretten, som skal serveres om et døgn
• Etter å ha saumfart oppskriften på stua, ta med utskriften (fordelt på udugelige 8 sider pga dårlig utskriftside) på kjøkkenet, men legg igjen lesebrillene på stua
• ikke rydd noe unna, men sett igang umiddelbart innimellom restene av middagen og varene du enda ikke har ryddet inn
• kos deg med de nye, litt for små, formene du har kjøpt til formålet
• gjør som Maria forteller, men mens hun tydeligvis har kjøpt laks i lange skiver har du fått laks i biter (smaker nammis da)
• la et par av formene få et tykt lag med laksbiter, mens et par andre får et flortynt lag som henger rikelig utenfor kanten
• forhold deg videre til oppskriften, som du i hodet fornuftig har halvert
• hent brillene, les oppskriften på nytt mens du irriterer vettet av deg over at du ikke kopierte oppskriften til word og fikk den på EN side
• erg deg grenseløst over at du ENDA ikke har husket batteri til kjøkkenvekta
• undersøk Chevrèosten  nøye og lenge før du omsider finner vekten på pakken
• anslå ca 150 g av den
• klipp av litt gressløk og ignorer at det står 3 ss
• sprut sitron oppi ost og gressløk, pell ut steiner etterpå
• innse at du har glemt å halvere mengde Chevrè-ost og at du har slumpet til resten

Ser her ja…

• start stavmikseren i blandingen og se smørja spre seg på deg, gulvet, veggene, knivstativet og benken før du rekker å slå av igjen
• la stavmikserledningen forville seg ned i blandingen gang på gang til den er godt innsmurt
• finn frem en større bolle og tøm over det som er igjen for videre miksing, nyt lydene av hundene som vasker gulvet rent for chevrèost
• gled deg over at siden du kjøpte iallefall dobbel mengde avocado, så var avocadoen du åpnet helt nydelig
• bland avocado med resten av fyllet og stapp det opp i de bittesmå formene
• smak på kombinasjonen av fyllrester og røkelaksrester og spekuler på om det ikke ble for mye sitron siden du ikke kjenner smaken av røkelaksen
• sett formene i kjøleskapet mens du vurderer hvor mye vin du skal skjenke gjestene med FØR forretten for at den skal smake som Marias
• tenk videre på at i morgen skal du legge deg i selen med å lage veldig god hovedrett og nydelig dessert – og servere MASSE vin….

Jaja… får se i morgen hvordan dette vil smake, etter endel vinsmaking vel og merke

Noen planer og ambisjoner må man ha i starten av et nytt år. Har (småstjålet opplegg fra Trine) laget en tabelloversikt over interessante konkurranser og aktiviteter neste år, mulig det kommer til flere eller at noen blir fjernet, vi får se.

Ambisjonene for agility må være å ta nok napp så vi kan komme oss opp i klasse II. Det ser så enkelt ut å greie det på papiret, men samtidig er det utrolig mye som kan gå galt i løpet av ca 30 sekunders-løp, så det er overveiende stor mulighet for at vi starter i klasse I  neste år også.  Jeg har tro på Kiska, men jeg selv sliter med timingen, vi får se hva vintertreningene kan gjøre for «Team Kiska» og ikke minst føreren..

Ambisjoner for jakt har jeg også, og de er ikke ubegrunnede. Jakt har Kiska virkelig talent for, så om jeg fortsetter treninga bør vi virkelig kunne cruise oss gjennom BK og komme oss opp i AK tidlig i sesongen. Etter gårdagens vilt-trening ser jeg ikke mørkt på å lykkes i AK med vilt heller.

Så da er det bare å ha nervene under kontroll på konkurranser som står igjen, det er nemlig ikke lett for hverken hund eller eier å yte sitt beste når sommerfuglene i magen herjer med hundeføreren.  Uansett, vi gleder oss!